Oslostandarden definerer bomiljø som følgende: «Begrepet bomiljø omfatter både de fysiske og sosiale sidene av et avgrenset geografisk lokalmiljø, som et borettslag/sameie, en leiegård/boligblokk, et kvartal eller lignende. De fysiske sidene av bomiljøet omfatter bygningsmassen og utearealer rundt og i tilknytning til denne, mens de sosiale sidene av bomiljøet omfatter relasjonene og samværet mellom menneskene i bomiljøet og sosiale tilbud i bomiljøet.» (s. 6-7).
Både det fysiske og sosiale miljøet
Dermed omfattes både den fysiske bebyggelsen og de sosiale relasjonene av omfanget for standarden for bomiljøarbeidet i de kommunale boligene. Det spesifiseres at booppfølging og bomiljøarbeid ikke er det samme, og at der booppfølging er rettet mot enkeltpersoner er bomiljøarbeid rettet mot en hel gruppe personer eller et område.
Oslostandarden oppsummerer konkrete tiltaksområder som bør være standard for bomiljøarbeid i bydelene og Boligbygg. Tiltakene inneholder både anbefalinger, formulert som «bør»-tiltak, og enkelte føringer, formulert som «skal»-tiltak, rettet mot bydelene og Boligbygg.
Beboersammensetning
Et av tiltakene som formuleres som et «skal»-tiltak er punktet som omhandler beboersammensetning. Bydelene skal vite hvem som bor i egne kommunale boliger og beboersammensetningen må planlegges for at alle beboere skal oppleve bomiljøet som godt og trygt.
Angående den fysiske utformingen av boligmassen presiseres det at Boligbygg skal følge opp mangler og utbedringer knyttet til boligmassen i de kommunale gårdene og sørge for en generelt god standard. Det skal også etterstrebes å tilby felleslokaler som beboerne kan benytte seg av.
Det er totalt 15 ulike, men konkrete punkter for Oslos nye standard for bomiljøarbeid i kommunale boliger. Punktene omfatter mange viktige tiltak, og det blir spennende å følge hvordan dette dokumentet omsettes til praksis!
Hele Oslostandarden kan leses her.