Istapper fra tak
Dårlig vedlikehold og isolering gjør det dyrere å varme opp boligen. Med de høye strømprisene blir bokostnadene for mange ekstremt høye.

Strømfattigdom i kommunal boligsektor

LkL har fått mange henvendelser fra beboere i kommunale boliger i det siste som fryser i kalde og trekkfulle leiligheter. Med dårlig isolerte og vedlikeholdte boliger er det mange med lave inntekter som fyrer mye for kråka i vinter. Det er kanskje fint for kråka, men dårlig både for miljøet og husholdningenes økonomi.
Publisert:

Vi vet at mange som leier kommunalt ikke mottar noen form for bostøtte, og dermed heller ikke vil motta ekstra støtte til strømregninga på bakgrunn av dette. For eksempel har mange med uføretrygd noen få kroner for mye i måneden til å motta bostøtte. Inntektsgrensen for å motta bostøtte er satt så lavt at veldig mange lavinntektshusholdninger faller utenfor ordningen. Nå har imidlertid regjeringen blitt enige med SV om en ny utgave av strømrefusjonsordningen hvor inntil 40 000 flere husholdninger kan søke og få bostøtte. Mye er fortsatt uklart rundt den nye ordningen, men vi håper at flere kommunale leieboere vil motta støtte med den nye ordningen

Sosialhjelp

For mange som mottar sosialhjelp vil ekstra bostøtte regnes som inntekt og dermed trekkes fra utbetalingen av sosialhjelp, da sosialhjelpen i utgangspunktet skal dekke husholdningens strømutgifter. Regjeringen må finne en ordning der ekstra statlig bostøtte for å dekke inn økte strømutgifter faktisk treffer husholdningene som trenger det, og ikke bare fører til lavere utgifter for kommunene i form av fratrekk på utbetalinger av sosialhjelp. Poenget må være at husholdningene med vedvarende lavinntekt, og ikke kommunene mottar støtten.

En mer langsiktig tilnærming?

Mange sårbare leietakere må ta til takke med dårlig vedlikeholdte boliger. Dårlig vedlikehold av blant annet vinduer og isolering, gjør det mer energikrevende og dyrere og varme opp boligen. De med lavest inntekt er derfor ofte dobbelt utsatt for svingninger i strømpriser. Torjus Lunder Bredvold har skrevet et notat for lokallaget om Energifattigdom i Norge. I notatet ser vi at leietakere med lave inntekter er sårbare for energifattigdom, og at beboerne har liten mulighet til selv å gjøre forbedringer på boligen for å unngå unødig varmetap.

Av konkrete forslag til mer langsiktige løsninger i notatet er å øremerke ENOVA-tilskuddene til å subsidiere etterisolering og ny oppvarmingsteknologi til kommunale boliger og leietakere som har særlige behov for oppvarming. ENOVA-tilskuddene for næring og offentlige tiltak slik de er utformet nå, går kun til nye bygg og hjelper dermed ikke eksisterende kommunale boliger.

Kraftoverskuddet til energifattigdom

I dag tjener fylkeskommuner milliarder på høye strømpriser og kraftoverskudd. Oslo og Viken fylkeskommuner er bl.a. eiere i Elvia som fikk 1,5 mrd i overskudd i 2020 - rekordåret med lave strømpriser. Myndighetene bør øremerke for eksempel 10% av (fylkes)kommuners overskudd fra kraftproduksjonen direkte til tiltak mot energifattigdom i fylkeskommunene som eier selskapet: Økt sosial støtte, bostøtte samt vedlikehold og isolering av kommunale boliger.

Kommunen som mellommann og pengeinnkrever

Kommunen kan gå inn som pengeinnkrever og mellomledd mellom strømselskaper og kommunale beboere. Dermed står kommunen ansvarlig for å betale beboernes regninger samt kreve inn penger fra dem. Med en slik ordning kan kommunen gå målrettet inn i perioder med særlig høye strømpriser og gi rabatterte strømpriser og dekke deler av regningen i perioder der strømprisene er særlig høye.

Hele Bredvold sitt notat for Lokallag for kommunale leieboere kan leses her