Leieboerforeningen skriver til Finansdepartementet (FD) «… at leieboere i realiteten, helt eller delvis, dekker renteutgifter på utleiers boliglån gjennom husleien og andre skattesanksjoner knyttet til eiers eiendom. Vi mener derfor det er nødvendig og riktig å innføre skattefradrag for leieboerens husleiekostnader. Dette vil også være et utjevnende tiltak. Urimelig utslag kan dempes gjennom å sette tak på hvor mye som kan trekkes fra.»
En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse har estimert at de samlede husleieinntektene i Norge i 2019 var på 5,1 mrd kroner. Et skattefradrag på 22% i alminnelig inntekt for leieutgifter, på lik linje med fradrag for boliglånsrenter, gir en redusert skatt på 1,1 milliarder kroner. Regner vi om til dagens pengeverdi vil dette gi et skattetap for staten på om lag 1,3 mrd kroner. I kroner og øre for en leieboere vil det med en husleie på kr 15.000 pr måned bety et skattefradrag i inntekten på 43.560 kroner i året eller 3.600 kroner mer i måneden å rutte med.
Et mer velfungerende skattesystem
Bakgrunnen for innspillet fra Leieboerforeningen er at skattelovutvalget mot slutten av 2022 avga sin rapport om et mer velfungerende skattesystem i Norge (NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem). Boligskattene drøftes grundig, og utvalget beregner de samlede skattesubsidiene til boligeier. For 2022 er beløpet 105 milliarder – et ufattelig stort beløp. Skattelovutvalget foreslår å redusere subsidiene noe, og Leieboerforeningen støtter mange av utvalgets forslag.
Leieboerforeningen skriver til FD at boligskattesubsidiene er svært uheldig fordi de bidrar til:
- Økte boligpriser ved at skattesubsidier kapitaliseres inn i boligen
- Økt risiko for store og uheldige boligprissvingninger
- De største skattefordelene går til de som har store boliger og store økonomiske ressurser, ofte omtalt som det omvendte Robin Hood-prinsippet
- Skattesubsider bidrar til økt ulikhet og skjevfordeling av økonomiske ressurser og goder
- Skattesubsidier bidrar til uheldige vridning av investeringer inn i lite produktive markeder
Dokumentavgiften
Som en slags kompensasjon for skatteskjerpelsene for boligeierne foreslår utvalget å fjerne den såkalte dokumentavgiften på 2,5 % som staten krever av alle som kjøper bolig. i 2022 var dokumentavgiften anslått å gi staten 11,4 mrd. i inntekter.
Leieboerforeningen mener det er uheldig å fjerne denne skatten. Dette vil med stor sannsynlighet bare føre til at boligprisene stiger med 2,5 % og at det er boligselger som kan putte disse pengene i lomma. Leieboerforeningen foreslår i stedet at dokumentavgiften som staten tar inn på boligsalg, øremerkes til ulike tiltak i boligsektoren generelt og leiesektoren spesielt. Midlene kan administreres av Husbanken og kan gå til tiltak for å oppgradere og modernisere leiesektoren, utprøving av modeller med ikke-kommersielle utleieboliger, tilskudd til bygging av leieboliger for eldre, tilskudd til anskaffelse av flere kommunale boliger, tilskudd til kommunale boliger med vedlikeholdsetterslep. Midlene kan også bidra til å stimulere tiltak for å oppnå EUs nye klimakrav for boliger som nylig er vedtatt, de kan benyttes tilskudd til etterinnstallering av heis i eldre bebyggelse mv.
Saldoavskrivninger
Leieboerforeningen ber også om at næringsdrivende, profesjonelle utleiere gis rett til skattemessige saldoavskrivninger. Dette gjøre det mer interessant for langsiktige investorer og kan legge til rette for flere profesjonelle aktører på det private leiemarkedet.
Konklusjon
- Leieboerforeningen deler skatteutvalgets syn på behovet for å redusere skattesubsidiene til boligeiere. Foreningen ber om at reduksjonen av skattesubsidier skjer slik at det ikke reduserer antall boliger til leie.
- Leieboere bør ha fradrag for husleie for å utjevne forskjellen i behandling av skattefradrag for eiere og leiere av bolig.
- Dokumentavgiften bør beholdes og øremerkes tiltak i boligsektoren generelt og leiesektoren spesielt.
- Næringsdrivende utleiere bør ikke lenger unntas fra avskrivningsrett for sine driftsmidler i form av boligbygg.