Mange får rett til lengere leietid etter den nye forskriften.
Mange får rett til lengere leietid etter den nye forskriften. For barnefamilier med barn mellom 0 og 14 år, skal det tilbys syv års leieavtale ved førstegangs leie, og fem år ved første fornyelse av leieavtalen. Søkere uten barn, gis ved førstegangs leie en leieavtale på fem år, og tre år ved fornyelser (Foto: Avi Werde | Unsplash).

Ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo

Rett før kommunevalget har bystyret vedtatt ny Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo, byrådssak 158_23. Når den nye forskriften skal tre i kraft er foreløpig ikke bestemt. Byrådet har fra utkastet som ble sendt ut på høring, og til forslaget som ble vedtatt av bystyret, tatt inn mange av endringsforslagene sendt inn av Leieboerforeningen og andre høringsinstanser. Flere av forholdende som per nå kun er å finne i forskriftens instruks, er skrevet ut den nye forskriften.
Publisert:

Ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo innebærer ifølge Leieboerforeningen et løft for flere grupper innenfor den kommunale boligsektoren, særlig når det kommer til økt leietid for husholdninger med barn. Byrådet har gjennom arbeidet med forskriften tatt hensyn til, ikke bare den enkelte husholdning med barn, men også til nærskoler med høy andel tilknyttede kommunale boliger og lagt til rette for stabilitet i elevmassen. Inntekter til hustandsmedlemmer under fylte 20 år medregnes heller ikke lenger i inntektsgrunnlaget til husholdningen. Dette er i tråd med ny forskrift om kommunale bostøtter i Oslo kommune og dermed forventet.

Kapittel 2- og kapittel 3-søkere

Et av den nye forskriftens hovedgrep som skiller seg fra den forrige, er å dele inn søkere i kapittel 2- og kapittel 3-søkere. Forskriftens kapittel 2 gjelder søkere som har behov for omsorgsbolig eller særlig tilrettelagt bolig, mens kapittel 3 gjelder øvrige søkere for ordinær kommunal bolig. Alternativet til separate kapitler ville vært å ha unntaksbestemmelser til den enkelte bestemmelse avhengig av hvilken målgruppe søker ville falt inn under. Begrunnelsen for å ha to separate kapitler er å lette lesningen for søker og saksbehandler, slik at de lettere kan finne ut av hvilke regler som gjelder for målgruppen og den enkelte søker. Samtidig anser Leieboerforeningen at den kommunale boligmassen også er av betydning for grepet, slik at det skal bli enklere å tildele tilpassede boliger der de finnes og der søker har behov for det. Vi anser også at statlige føringer på rusfeltet som gir økt ansvar til kommunene om oppfølging og bosetting av personer ved utskrivelse fra institusjon, har hatt innvirkning på behovet for en ny inndeling av søkergruppen.

For kapittel 3-søkere gjelder en del strengere vilkår for tildeling enn for kapittel 2-søkere. Blant annet har kapittel 3-søkere en egen bestemmelse om alternative muligheter som lister opp alternative muligheter for bolig som ekskluderer søker fra en kommunal bolig, blant annet innvilgelse av startlån eller tilskudd til egen egnet bolig.

Leietid

De aller fleste grupper har fått økte rettigheter for leietid etter ny forskrift. For barnefamilier med barn mellom 0 og 14 år, gir ny forskrift rett til 7 års leieavtale ved førstegangs leie, og 5 år ved første fornyelse av leieavtalen. Gjennomsnittlig leietid i kommunal boligsektor i Oslo er uansett 7 år, og Leieboerforeningen ønsket at alle grupper skulle gis 7 års leieavtale ved førstegangsleie. Søkere til ordinære kommunale boliger uten barn, gis ved førstegangs leie en leieavtale på fem år, og tre år ved fornyelser. Kapittel 2-søkere som har fått vedtak om omsorgsboliger eller fysisk tilrettelagte boliger, skal ved førstegangsleie gis en syvårs leieavtale og ved fornyelser femårs leieavtaler. Den gruppen som kommer dårligst ut med ny forskrift når det kommer til leietid er eldre som gruppe. I ny forskrift er ikke eldre nevnt spesifikt, men regnet som øvrige søkere. Unntaket er enslige eller par over 67 år med nedsatt funksjonsevne som har fått omsorgsbolig forbeholdt eldre. Disse og søkere med utviklingshemming som har blitt tildelt omsorgsbolig, skal få tidsubestemte kontrakter.

Prioritering

Siden antall kommunale boliger er lavere enn søkere som oppfyller grunnvilkårene, vil saksbehandlere i bydelene bli nødt til å prioritere mellom ellers kvalifiserte søkere. Den nye forskriften er langt tydeligere enn den forrige når det gjelder hvordan prioriteringen mellom søkere skal gjennomføres, og det er ulike prioriteringsbestemmelser for kapittel 2- og kapittel 3-søkere. Der kapittel 2-søkere er aktuelle for samme bolig som kapittel 3-søkere, skal kapittel 2-søkere har forrang. Det at prioriteringsbestemmelsene nå i større grad skrives ut i forskriften, kan gjøre det lettere for søkere å forutberegne sin rettstilstand, og sjansen er større for at det blir likere saksbehandling på tvers av og innad i bydelene. Mangelen på tilrettelagte boliger for kapittel 2-søkere utgjør imidlertid, slik vi ser det, en praktisk utfordring når forskriften skal saksbehandles i bydelene. Boligbehovskartleggingen gjennomført i bydelene og sammenfattet av Velferdsetaten viser tydelig mangelen på tilrettelagte boliger for kapittel 2-søkere, og ordinære kommunale boliger for øvrig.

Avslag og individuell bistand

Søkere som oppfyller grunnvilkårene, men ikke når opp i prioriteringen, skal etter ny forskrift få avslag. Dersom bydelen anser at de ikke kan tildele en egnet bolig i løpet av 6 måneder, kan søknaden avslås av den grunn alene. De som har fått avslag skal få tilbud om individuell tilpasset bistand av bydelen i henhold til §6 i Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, hvilket innebærer en plikt til å gi individuelt tilpasset bistand. Disse bestemmelsene er felles for kapittel 2- og kapittel 3-søkere, selv om det er andre og differensierte prioriteringsbestemmelser mellom de to definerte gruppene.

Avslag på bakgrunn av manglende boligtilbud

Leieboerforeningen mener det er viktig å merke seg at bydelenes mulighet til å avslå søknad på bakgrunn av manglende egnet boligtilbud alene, hefter ved tilbudssiden og ikke ved hvorvidt søker oppfyller vilkårene for en kommunal bolig i Oslo. Vi har forståelse for at det er uhensiktsmessig for bydelene å ha søkere på venteliste over veldig lange perioder, men det er en risiko knyttet til dette for at mørketallene stiger, ved at kvalifiserte søkere som oppfyller alle vilkår, men hvor det ikke foreligger egnet bolig, faller ut av søkermassen. Dette kan igjen føre til at bestemmelsen gjør at mangelen på ordinære og tilrettelagte kommunale boliger ikke følges opp med økning i tilbudssiden.

Botidskrav

Botidskravene som stilles til søker er også ulike mellom kapittel 2- og kapittel 3- søkere. Unntakene fra botidskravet er spesifisert, og innskrenket i alle fall for kapittel 3-søkere, fra nåværende forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo. Dette punktet har imidlertid blitt betydelig endret fra utkastet sendt ut på høring, og til forslaget som ble vedtatt av bystyret. Byrådet har dermed innarbeidet flere av høringsinnspillene. Blant annet at unntak fra botidskravet for kapittel 2-søkere ikke bare skal gjelde der søker har nær familie i Oslo, men også til andre nære relasjoner eller at søker mottar et behandlingstilbud i Oslo. At unntakene fra botidskravet er spesifisert øker sannsynligheten for likebehandling av søkere, samtidig ser vi at særlig for kapittel 3-søkere er unntakene fra botidskravet skjerpet.

Uegnet bolig

Ny forskrift om tildeling av kommunal bolig har til forskjell fra nåværende forskrift en egen bestemmelse om uegnet bolig. Leieboerforeningen støtter at presiseringen av hva som skal anses som en «uegnet bolig» er tatt inn i forskriften. Vi er også glade for at bomiljø er tatt inn som en selvstendig grunn til å anse en bolig som uegnet ved at, «det er forhold i eller i tilknytningen til søkers bolig som virker truende på velferden til søker eller noen i søkers husstand». Det skal vurderes individuelt om boligen er uegnet i forhold til husholdningens behov, og presiseringene er ikke uttømmende.

Inntekts- og formuesgrenser

De inntektsgrensene som til nåværende forskrift kun er å finne i instruks til forskriften, er skrevet ut i ny forskrift. Inntektsgrensene er i stor grad videreført som de er, men der grensene etter nåværende forskrift er veiledende, er de etter ny forskrift absolutte. En annen endring er at det etter ny forskrift kun er skattepliktig inntekt som telles som inntekt, der det etter nåværende forskrift også legges til grunn barnebidrag og bidragsforskudd. Formuesgrensen er videreført som 1 G, og i samsvar med ny forskrift om kommunale bostøtter i Oslo skal ikke formue til barn under fylte 20 år medregnes. Inntekts- og formuesgrensene gjelder kun for kapittel 3-søkere. For kapittel 2-søkere er det behovet for omsorgsbolig eller særlig tilrettelagt bolig som er førende.

En videreføring av fattigdomsfella?

Inntekts- og formuesgrensene gjelder ved hvert vedtak, hvilket innebærer at husholdningene ved kontraktsfornyelse må passe på å være under grensene for å få ny kontrakt for boligen. Det er imidlertid innført lengre leietid for flere grupper. Det gjør at intervallene for kontraktsfornyelse er forlenget, og at husholdningene har litt lengre tid på seg til å enten øke sin inntekt, eller spare formue før man mister boligen. Da det fortsatt er et stort gap mellom kommunal boligsektor og muligheten for å eie egen bolig i Oslo, er vi usikre på om økt leietid vil ha en styrkende effekt for vanskeligstilte husholdninger, ut over den stabiliteten økt leietid i seg selv bidrar til. Det at Boplan som verktøy nå skal tilbys alle søkere, kan bidra til at flere får hjelp til å planlegge for overgang fra kommunal til privat boligsektor. Men det avhenger også av blant annet bydelenes kapasitet til å følge opp med Boplan, samt av boligprisene i Oslo, utviklingen av en tredje boligsektor, og generell økonomisk utvikling i samfunnet.

Les mer:

Byrådssak 158_23 Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune