Et nytt grep som rammer inn den nye forskriften er at den har delt søkere inn i kapittel 2- og kapittel 3-søkere. Kapittel 2 gjelder for personer som på grunn av varig nedsatt funksjonsevne har behov for omsorgsbolig eller særlig fysisk tilrettelagt bolig, mens kapittel 3 gjelder for øvrige søkere med behov for ordinær kommunal bolig.
Vi har i forkant av høringen også levert inn et tidlig innspill til byrådet, og vi er glade for at flere av våre tidlige innspill er tatt med i forslaget til ny forskrift. Blant annet er flere elementer fra dagens instruks flyttet inn i forskriftsforslaget, slik at instruksen til forskriften ikke regulerer forhold av betydning for søkernes rett til å leie kommunal bolig.
Leietid
Leieboerforeningen setter videre pris på at leietiden er utvidet for de fleste grupper, at forskriften har mer detaljerte enkeltbestemmelser, og at det uttrykkelig fremgår av forskriften at alle vedtak skal fattes skriftlig. Leieboerforeningen foreslår likevel at minste leietid utvides til 7 år. En utvidelse av kontraktsfestet leietid vil utover å styrke leietakernes forutsigbarhet rundt egen bosituasjon, også̊ tilrettelegge for mer kontinuitet og dermed bedre bomiljø i de kommunale gardene. I tillegg ønsker Leieboerforeningen å støtte forslaget om å forskriftsfeste en rett til bistand til å skaffe seg bolig på det private markedet der søker oppfyller grunnkravene, men ikke får vedtak om kommunal bolig grunnet prioriteringer mellom ellers kvalifiserte søkere.
Vi ønsker også å trekke frem forslagets § 20 om at barns beste skal hensyntas. Dette viser at det er en bevissthet om at barns interesser og velferd må ivaretas ved tildeling av kommunal bolig. Bestemmelsen vil forhåpentligvis ha en positiv effekt for barn ved at saksbehandlere i enda større grad sørger for at barns interesser blir ivaretatt.
Varig behov for kommunal bolig
På noen områder innebærer imidlertid den nye forskriften en skjerpelse fra den nåværende. Gruppen som, etter §12. Leietid, i dag regnes å ha et varig behov for kommunal bolig, er i den nye forskriften falt ut. Dette gjelder «personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig». Leieboerforeningen mener at søkere med varig behov for kommunal bolig, men som ikke har fått tildelt omsorgsbolig eller fysisk tilrettelagt bolig, ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget. Etter Leieboerforeningens syn bør denne gruppen ikke stilles dårligere i ny forskrift enn hva de gjør etter nåværende forskrift og tilhørende instruks. Dersom denne gruppen vurderes til å ha et varig behov for kommunal bolig bør ikke de leve med usikkerheten knyttet til en tidsbestemt leiekontrakten. De vil heller ikke belaste boligmassen ved å få tidsubestemt leiekontrakt, da de uansett har et varig behov for kommunal bolig.
Anledning til å avslå søknad
Forslaget til ny forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo innebærer også en skjerpelse i forhold til nåværende forskrift for kapittel 3-søkere, hva angår muligheten for unntak fra botidskravet på to år. Leieboerforeningen mener at bestemmelsen bør utvides til å inkludere personer som kan dokumentere tilknytning til Oslo, for eksempel gjennom arbeid, familie eller andre nære relasjoner, som gjør kravet om botid urimelig.
Leieboerforeningen mener også at det ikke skal være adgang til å avslå søknad på bakgrunn av at søker ikke ønsker å ta imot tilbud om startlån eller andre inngripende hjelpetiltak, og at adgangen til å avslå søknad på bakgrunn av ubetalt gjeld til Oslo kommune skal forutsette at søker har blitt tilbudt og ikke akseptert en nedbetalingsplan.
Bydelenes ressurser og tilstrekkelig antall boliger
I tillegg vil vi understreke betydningen av at bydelene tildeles økte og tilstrekkelige ressurser til å kunne forvalte den nye forskriften etter hensikten, slik at arbeidet som er lagt inn i forskriften ikke går tapt grunnet mangel på ressurser i bydelene.
I sammenheng med det vil vi også påpeke viktigheten av å øke den kommunale boligmassen for å oppfylle forskriftens formål. Det er mer en hovedregel enn et unntak at det er flere kvalifiserte søkere enn det er boliger, med andre ord er behovet langt større enn tilbudet. I boligbehovskartleggingen fra 2022 er alle bydelene samstemte om at det er et stort behov for samlokaliserte boliger med ulik grad av bemanning, og at det særlig gjelder boliger for personer med rus og/eller psykiatriutfordringer. Vi viser til §5 i Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet som trer i kraft 1. juli 2023, hvor oversikt over boligbehovet skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.
Les mer: