På samlingen var det både deltakere som er med i gårdstyrer, samt flere som var interessert i å lære mer om hvordan det er mulig å starte opp et gårdstyre eller en gårdskomite. Vi serverte hjemmelaget middag og bortebakte kaker til forsamlingen. Kremkaker er med årene blitt lokallagets signaturrett.
Gårdskomite
Gårdskomite-modellen bygger videre på Samvirkemodellen, som ble utviklet i Bydel Sagene. En gårdskomite i en kommunal gård består av representanter fra aktive beboergrupper i samarbeid med bydel, Boligbygg og andre aktører, som for eksempel Leieboerforeningen eller andre. Beboerne regnes som aktive deltakere som virker, mens det offentlige (bydel og Boligbygg) medvirker. En gårdskomite har en løsere struktur enn et gårdstyre, og beboerne blir ikke valgt inn i komiteen, men kan delta etter ønske fra gang til gang. Gårdskomiteen er åpen for alle beboere som ønsker å engasjere seg i bomiljøet sitt. For at en gårdskomite skal fungere er man avhengig av at en fast representant fra både bydelen og Boligbygg deltar på hvert gårdskomitemøte, som skal gjennomføres regelmessig.
Gårdstyre
Et gårdstyre er en mer formell modell for medvirkning der beboerne i en kommunal gård blir valgt inn i et styre. Gårdsstyret skal representere alle beboere i gården, og representere beboerne overfor bydel og Boligbygg. Gårdstyret er en gammel modell med røtter tilbake til de mange kommunale gårdene som fantes på begynnelsen av 1900-tallet. Det er kun beboere som velges inn i gårdstyret, men gårdstyret skal samarbeide med Boligbygg og bydel etter behov. Leieboerforeningen har i mange tilfeller støttet gårdstyrene med en slags sekretariatsfunksjon.
Gårdstyrene engasjerer seg for bomiljøet i sin kommunale gård, men mange gårdstyrer engasjerer seg også i nabolaget, og også politisk. For at et gårdstyre skal fungere, er det nødvendig å følge demokratiske prinsipper. Det betyr at alle som bor i gården skal inviteres til årsmøte, og få mulighet til å stille til valg, og til å stemme på sine kandidater.
Beboerne forteller
På nettverkssamlingen fikk vi høre fra engasjerte beboere fra et område med flere kommunale gårder på østkanten, der beboerne i et års tid har forsøkt å starte opp en gårdskomite i samarbeid med Kommunen. Bygårdene her ligger tett, og har til dels store bomiljøutfordringer. Beboerne har imidlertid ikke kommet noen vei med sitt initiativ, da kommunen ikke har funnet ressurser til å følge opp initiativet med gårdskomiteen. Beboerne føler at de står i stampe og vurderer nå hva de skal gjøre, og om de skal forsøke å starte et gårdstyre istedenfor. De var allikevel ikke sikre på hvordan de skulle klare å gjennomføre det, da de er representanter fra tre gårder, og de ikke har noe tilgjengelig fellesareal for å avholde møter og valg i tilknytning til gårdene.
Vi fikk også høre fra gårdstyret i en blokk på Sandaker, i et område som ligger i et historisk nabolag i nærheten av Akerselva, og hvordan de har jobbet for å bedre bomiljøet i sin gård. I gården på Sandaker er de heldige ved at de har Sagene Frivilligsentral i første etasje, med en cafe og et stort lokale som gårdstyret kan benytte gratis for å avholde beboermøter og årsmøte. De har også et godt samarbeid med Boligbygg og har fått til noe samarbeid med bydelen. Gårdstyret har registrert seg i Brønnøysundregisteret med eget organisasjonsnummer. Det gjør at det kan søke inn selvstendige midler til glede for beboerne. Det første de søkte inn penger til var en tur for beboerne til Sverige. Det var etter ønske fra beboerne og en stor suksess. Om ikke lenge venter en ny Sverigetur med beboerne. De fikk imidlertid innvilget færre midler denne gangen de søkte, så nå blir det en liten egenandel på hver, og beboerne får ikke dekket mer enn bussturen. Sist hadde de også råd til en felles middag på vei hjem. Gårdstyret rapporterer på alle midlene de mottar, og de har også opprettet en separat konto for organisasjonsnummeret slik at ikke gårdstyrets økonomi skal blandes med privatøkonomien. Det er spennende å høre alt det beboerne har fått til for seg og sine naboer.
Ansatte fra bydeler var også på besøk
Med oss på nettverkssamlingen var det også fire ansatte fra bydeler i Oslo, fra Bydel Alna og Bydel Gamle Oslo. De var der for å lære av beboernes kunnskap og erfaringer med gårdstyrer og gårdskomiteer, for å kunne benytte og formidle dette videre i sitt bomiljøarbeid framover. Vi i Leieboerforeningen synes det står respekt av den innstillingen, og er veldig glade for at beboernes erfaringer og kunnskap kan bidra inn i utvikling av bydelenes tjenester. Det er reell medvirkning i praksis!
