Leieboerforeningen om statsbudsjett 2024
Forside fra statsbudsjettet for 2024
For alle som er opptatt av boligmarkedet og boligpolitikk ligger det en del forventninger til fremleggelsen av statsbudsjettet. Mange mener det er krise på boligmarkedet og vil ha en sterkere og mer aktiv Husbank. Da må i såfall Stortinget ta grep, for i regjeringens budsjettforslag er det få spor etter en mer aktiv og fremoverlent boligpolitikk.

Leieboerforeningen om statsbudsjett 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem 6. oktober 2023. Leieboerforeningen er særlig opptatt av hva som rører seg i kommunaldepartementets boligbudsjett og mer spesifikt under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Som forventet kom det ingen store overraskelser i 2024-budsjettet.
Publisert:

For alle som er opptatt av boligmarkedet og boligpolitikk ligger det en del forventninger til fremleggelsen av statsbudsjettet. De største overraskelsene er som regel avslørt i god tid før offentligheten får adgang til budsjettet gjennom diverse budsjettlekkasjer. Ingen spennende avsløringer var kommet om boligsektoren, så dermed var forventningene skrudd ned.

Det kom heller ingen overraskelser. Det meste kjører i det samme sporet som i år, med noen mindre påplussinger og noen reduksjoner. Det er likevel alltid interessant å lese budsjettet da det er også er regjeringens sammenfatning av hva de gjør og tenker på boligfronten. Enkelte formuleringer og justeringer kan signalisere viktige endringer, men vi fant lite av dette i år.

Høring på stortinget

Leieboerforeningen deltok på stortingets høring om budsjettet tirsdag 24. oktober sammen med en rekke andre organisasjoner. Hver organisasjon fikk tre minutter til disposisjon og deretter var det satt av litt tid til spørsmål og svar. En rekke organisasjoner pekte på de store utfordringene i bolig- og byggebransjen, og nesten samtlige ba om en mer aktiv Husbank. Flere etterlyste motkonjunkturtiltak for å hindre at bolig- og byggebransjen kollapser. Også Leieboerforeningen etterlyste en mer aktiv Husbank og større utlånsrammer.

Her er noen av punktene Leieboerforeningen tok opp i stortingets kommunal- og forvaltningskomite:

Bostøtte (Kap.  581 - post 70)

  • Leieboerforeningen mener de midlertidige reglene som ble innført i 2021/22 som følge av dyrtid og økte strømpriser bør bli permanente, ikke bare videreføres.
  • Det er positivt at inntektsgrensene i bostøtten oppjusteres med endringen i grunnbeløpet i Folketrygden.

Vi pekte videre på at boutgiftstaket, som er den øvre grensen for hvor mye av husleien som tas med i bostøtteberegningen, ikke følger utviklingen i markedsleie, og i dag ligger betydelig under det som er markedsleie. Det innebærer derfor en kraftig, reell avkortning i bostøtten. Vi ba om at ekspertrapporten om bostøtten fra 2022 ble tatt opp av skuffen og realitetsbehandlet.

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller (Kap.  581 - post 76)

  • Leieboerforeningen ba om at tilskuddet til utleieboliger ble gjeninnført og at tilskuddsrammen ble økt betydelig slik at kommunene kan framskaffe et tilstrekkelig antall boliger til de mest vanskeligstilte husstandene.

Tilskuddet til utleieboliger går til oppføring av kommunale boliger og har dekket opp mot 25 % av kostnadene til anskaffelse av nye boliger. Ordningen ble faset ut i budsjettet for 2023, men så midlertidig gjeninnført i revidert nasjonalbudsjett i 2023, blant annet som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina. Regjeringen foreslår igjen at tilskuddsordningen blir faset ut. Tilskudd til nye kommunale utleieboliger er et svært viktig verktøy for kommunene for å kunne tilby boliger til vanskeligstilte husstander som ikke klarer seg selv på det private markedet. Den kraftige veksten i flyktninger og en leiesektor i ubalanse gjør situasjonen for kommunene svært krevende. Kjøp av kommunale utleieboliger kan dessuten bidra til økt etterspørsel i nyboligmarkedet.

Husleietvistutvalget (Kap. 585)

  • Leieboerforeningen ba om at driftsbudsjettet til Husleietvistutvalget må styrkes slik at de er i stand til å fortsette sitt arbeid på samme måte som i dag.

Saksbehandlingstiden i Husleietvistutvalget har gått kraftig opp som følge av at virkeområde i 2021 ble utvidet til å gjelde hele landet. Driftsbudsjettet har ikke blitt justert for å møte den kraftige veksten i antall saker, og for å bøte på dette har Kommunaldepartementet foreslått en forskriftsendring som innebærer at saker hvor tvistesummen er lavere enn 150 000 kroner bare skal gis en administrativ avgjørelse av saksbehandler alene. Leieboerforeningen og en rekke andre organisasjoner har advart mot forslaget som innebærer at om lag 75 % av sakene i Husleietvistutvalget vil få en administrativ avgjørelse. Den foreslåtte endringer reduserer rettssikkerheten til leieboere og utleiere, og utvalget vil dermed miste sin rolle som et representativt og partssammensatt tvisteløsningsorgan med stor tillit hos partene.

Nye lån Kap. 2412 (Husbanken - post 90)

  • Leieboerforeningen ber om at grunnlånets utlånsrammer til utleieboliger økes med minst 2 mrd. Lånerammen er satt til 1 mrd.

Utlånsrammen settes i årets statsbudsjett til 24 mrd., som er det det samme som revidert nasjonalbudsjett i 2023. I løpet av de syv første månedene i 2023 har Husbanken gitt tilsagn på lån for 440 millioner til 165 utleieboliger. Med en ramme på 1 mrd. til nye utleieboliger i 2024, estimerer vi at Husbankens grunnlån vil bidra til i overkant av 300 nye utleieboliger ut på markedet. Leieboerforeningen mener dette er altfor lavt ambisjonsnivå gitt de store utfordringene i leiesektoren.

Les mer: