Bilde av lite hus som kaster stor skygge
Leieboerforeningen vil at en ny regjering skal forplikte seg til å revidere nåværende husleielov, nedsette et nytt boligutvalg og stimulere til bredere leieboerorganisering.

Krever bedre forhold for leieboerne

Vi trenger en ny boligpolitikk som trygger og sikrer leieboeres hverdag. Bolig er en grunnleggende rettighet i vår velferdsstat. Uten en trygg og god bolig er det umulig å være samfunnsborger. Derfor har Leieboerforeningen fremmet tre krav som vi ønsker inn i en ny regjeringsplattform
Publisert:

Det er 570 000 husholdninger og i underkant av en 1 million personer som leier bolig i Norge. Leiesektoren vokser i omfang, og antall leieboere har økt med nesten 100 000 siden 2015, og det er et økende antall langtidsleiere.

Leiesektoren representerer et viktig boalternativ. Sammenliknet med det øvrige boligmarkedet er leieboligene små, har lav standard, høye bokostnader og leieboere rapportere oftere om dårligere bomiljø og -forhold. Botryggheten er lav. Skal leiesektoren representerer et trygt og godt alternativ, må den også oppgraderes og moderniseres. En mer velfungerende leiesektor vil være gunstig for alle ved at den fungerer som en buffer mot utfordringer i eiesektoren, f.eks. kraftige prissvingninger.

Forslag 1: Ny husleielov

Leieboerforeningen ber regjeringen sette ned et lovutvalg som skal revidere og komme med nytt forslag til husleielov slik at leieboernes botrygghet styrkes og leieboernes status heves.

Begrunnelse: Eierlinja i boligpolitikken ble utformet og iverksatt etter 2. verdenskrig. Det har vært liten oppmerksomhet rundt utviklingen i leiesektoren, fordi leie er ansett som en midlertidig boform. Dagens husleielov er basert på et forslag fra et lovutvalg som startet sitt arbeid i 1990. Loven er utformet i en periode hvor leie fremdeles ble sett på som en midlertidig boform for husholdninger på vei inn i egen eid bolig. Husleieloven gir ikke leieboere den nødvendige botryggheten og den bidrar til mange unødvendig og opprivende tvister. De rød-grønne partiene har sammen med flere organisasjoner opp mot årets stortingsvalg flagget behovet for en full revisjon av husleieloven.

Forslag 2: Nytt boligutvalg

Leieboerforeningen ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal gi en helhetlig og bred drøfting og komme med forslag til hvordan boligpolitikken skal utformes i årene som kommer.

Begrunnelse: Regjeringen Solberg varslet i 2019 at den ville legge frem en ny stortingsmelding om boligpolitikken, men valgte i stedet å legge frem en ny strategi for sosial boligpolitikk i 2020 og uten at Stortinget fikk mulighet til å diskutere boligpolitikken.

Det er kommet ny og viktig kunnskap om hvordan ulikhet oppstår som følger av posisjon på boligmarkedet. Det er viktig samle og drøfte kunnskap om sammenhengen og samspillet mellom de ulike boligmarkedene, og vurdere om det bør iverksettes tiltak for å stimulere til nye boformer (ikke-kommersielle boliger, 3. boligsektor, kooperative leieformer mv). Vi må våge å reise debatten om boligskattepolitikken kan og bør og få en ny innretning slik internasjonale fagmiljøer som OECD og IMF har pekt på.

Forslag 3: Styrke leieboerorganiseringen

Leieboerforeningen ber regjeringen styrke leieboernes muligheter for organisering, aktivitet og faglig tyngde gjennom økonomisk tilskudd over statsbudsjettet.

Begrunnelse: Leiesektoren utgjør om lag 20 prosent av det samlede boligmarkedet. Under 1 prosent av leieboerne er organisert i en leieboerorganisasjon. Boligeierne er langt bedre organisert og har en overlegen politisk og faglig styrke. Det demokratiske underskuddet er en utfordring ved at leieboere har liten politisk innflytelse og begrensede muligheter til å bidra til å trygge og bedre forholdene i leiesektoren. Dette forsterkes av at det er en opphopning av sårbare grupper med svak økonomi og/eller andre utfordringer i leiesektoren.

Felles utspill om egen boligminister

Organisasjonene Boligprodusentene, Eiendom Norge, Norsk Eiendom og Leieboerforeningen og mener en ny regjering med Ap og Sp må ha en bolig- og bygningsminister med bredt politisk ansvar. Mer om dette kan du lese her