Det var en dag fullspekket med boligsosiale tema, og med god variasjon blant innledere og faglig innhold. Konferansen ble åpnet av ny byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V), som slo fast at mangelen på kommunale boliger er en av de største boligsosiale utfordringene i Oslo. Hun fortsatte med å fortelle at Oslo kommune må bruke sin kommunale forkjøpsrett for å øke antallet kommunale boliger, i tillegg til å samarbeide med private og ideelle aktører. Hun varslet også om at det ville komme en evaluering av de nye kommunale bostøttene i Oslo.
Christian Poppe fra Forbruksforskningsinstituttet, SIFO, la fram tall for hvordan ulike økonomiske grupper klarer seg gjennom dyrtiden. Ikke overraskende kunne vi se at andelen som havner i de mest utsatte gruppene har økt fra juni 2021 til august 2023. Selv om leieboere ble nevnt som gruppen på boligmarkedet med høyest risiko, er det en høy eierandel blant gruppen Poppe har kalt de som er «ille ute». Andelen som eier egen bolig i gruppen «ille ute» er så høy som 6 av 10. Dette må selvfølgelig sees i sammenheng med at det jevnt over en langt høyere andel boligeiere enn leieboere i Norge. Det at 4 av 10 i gruppen «ille ute» er leieboere, vil dermed si at det er langt høyere andel av leieboerne som sliter enn blant gruppen med boligeiere.
Bydelene Grünerløkka, Grorud og Frogner ga sine perspektiver på det boligsosiale arbeidet i dyrtiden. Marit Leganger, direktør i Boligbygg, ga en tydelig appell om at det kommunale foretaket ønsker seg et budsjett som stemmer mer overens med behovet for kommunale boliger i Oslo. Hun påpekte også at det per nå ville vært god timing for å kjøpe inn kommunale boliger, da det er mange usolgte boliger i markedet og muligheter for å oppnå gode priser. Hun tok også opp konsernbidraget som Boligbygg betaler inn til Oslo kommune, og fortalte at dersom konsernbidraget opprettholdes, vil Boligbygg måtte komme til å kutte i vedlikeholdet av boligene for å levere et regnskap som går i null.
Vi fikk også høre fra Velferdsetatens Katja Johannessen, og deres prosjekt med å følge opp startlånsmottakere i Oslo. Startlån er et av de boligsosiale virkemidlene som det er mest fokus på, men det har til nå vært lite kunnskap om hvordan det går med dem som mottar startlån. Sett bort fra at vi vet at mange flytter fra sentrumsbydeler til ytre øst og sør, der boligprisene er relativt lavere. Johannessen påpekte at vi ikke kan diskutere boligeierskap i et vakuum, og at en hovedgrunn til at boligeierskap blir sett på som en primær løsning for å oppnå et trygt og godt hjem for lavinntektsgrupper, er fordi forholdene i leiesektoren legger opp til dyre og utrygge boforhold. Og at dette igjen har en selvforsterkende effekt i begge sektorer.
Alt dette og mye mer var tema under Velferdsetatens boligkonferanse i år. Det er ikke alltid man kan si at en heldagskonferanse var verdt tida, men det var det virkelig denne gangen. Så takk til Velferdsetaten for en veldig godt gjennomført konferanse, med mye relevant innhold!