Energifattigdommen er størst hos leieboere

Energifattigdommen er størst hos leieboere

En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at 1 av 3 leieboere ikke klarer å varme opp boligen. Hos Leieboerforeningens medlemmer er tallet ennå høyere. Mange går en kald vinter i møte.
Publisert:

Energifattigdom er et begrep som ennå ikke er innarbeidet i det norske vokabularet, men det er bare å venne seg til det først som sist. I dag lanserte Forbrukerrådet sin rapport Kalde hjem - energieffektivisering og energifattigdom i leieboliger.

Dette skriver Forbrukerrådet om energifattigdom

Når du ikke får varmet opp boligen din til et akseptabelt nivå, regnes det som energifattigdom. Tidligere har ikke dette vært et utbredt problem i Norge, men tall fra både SSB og SIFO viser at de siste årenes høye strømpriser gjør at stadig flere sliter med å holde boligen varm.

I en ny rapport har Forbrukerrådet sett på oppvarmingsmuligheter og energifattigdom i norske husholdninger. Vi har funnet mange tegn på energifattigdom i befolkningen, og tallene viser at det er spesielt utbredt blant den millionen nordmenn som leier bolig.

– Det er et økende problem at folk bor i kalde hjem, der særlig mange av de som leier fryser allerede lenge før gradestokken bikker null. Dette går spesielt hardt utover barnefamiliene, der mange oppgir at det går ut over fysisk og psykisk helse, og at de må prioritere strømregningen framfor deltakelse i sosialt liv og aktiviteter, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Rapporten viser at 35 prosent av leietakerne sliter med å holde sentrale rom i hjemmet sitt varme på kalde dager, og at for hver femte leietaker starter problemene før det blir minusgrader ute. Blant boligeierne er oppvarming av boligen på kalde dager et problem for 17 prosent.

Her er hovedfunnene

  • 1 av 5 opplever det som litt eller veldig vanskelig å holde sentrale rom i boligen varme på kalde dager. Dette gjelder 35 prosent av leietakerne og 17 prosent av boligeierne
  • For hver femte leietaker starter problemene allerede når det er mellom 0 og 10 plussgrader, mens det for de fleste som eier, først er problemer når det er minusgrader
  • Leietakerne har i større grad problemer med trekk, at boligen er dårlig isolert, og at varmekildene er lite effektive
  • Blant leieboerne som har problemer med å holde boligen varm, har kun en tredjedel kontaktet utleier. De frykter å være til bry, få økt husleie eller miste leiekontrakten, eller vet ikke om muligheten
  • Tallene viser mange tegn på energifattigdom i den norske befolkningen generelt, og at dette er mer utbredt blant de som leier bolig
  • Barnefamiliene opplever større belastninger og helseproblemer, og foreldre i disse familiene bekymrer seg mer enn andre
  • Nær 4 av 10 ikke har gjort noen energieffektiviseringstiltak på boligen, verken enkle, som å bytte til LED-pærer, eller mer omfattende, som etterisolering. Det er flere boligeiere enn leietakere som har gjort tiltak
  • 86 prosent av befolkningen har endret vaner eller livsstil for å spare strøm

Kjent stoff for Leieboerforeningen

Dette kommer ikke som noen overraskelse for oss i Leieboerforeningen. Hele 45 % av våre medlemmer oppga at de hadde problemer med å varme opp boligen sin da vi spurte dem tidligere i år. Vi vet også at mange leieboere lar være å klage fordi de er redde for represalier fra utleier. Resultatet av de dårlige utleieboligene er leieboere som fryser i hjemmene sine, leieboere som ikke orker å ha besøk, og leieboere som blir syke av kulden. Vi kommer til å jobbe videre for at det skal sikres gode ordninger som styrker leieboernes posisjon, og som sikrer at utleierne oppgraderer hjemmene de leier ut.

Les Forbrukerrådets rapport her

Se innslag med Leieboerforeningen om energifattigdom på NRK her