Hvordan håndtere konflikter med utleier

Hvordan håndtere konflikter med utleier

Det er vel og bra å vite hva du har rett på og ikke i leieforholdet, men hvis utleier nekter å gå med på kravene dine så kommer du ofte ikke så langt. Ofte kan rettighetene føles tomme, og det kan oppleves som om utleier sitter med all makta. Så hvordan bør du gå fram om man er i konflikt med utleier?

Det første man bør merke seg er at man ofte kommer lenger ved enighet enn ved å tvinge gjennom rettighetene sine. Ikke bare slipper man da alt arbeidet og stresset med å håndtere en rettslig tvist, men man kan ofte få en bedre tone med utleier. Man har også mye større frihet til å avtale løsninger som passer godt for både deg og utleier, enn hvis man holder seg til det man strengt har krav på.

Selv om du mener utleier opptrer urimelig er det derfor ofte lurt først å forsøke å komme til en enighet.

Før man reiser sak

Til å begynne med i forhandlinger med utleier vil man ofte ha en noe uformell tone, og mye skjer muntlig og ikke skriftlig. Om det derimot blir dårlig stemning kan det lønne seg å gå over til å kommunisere på e-post eller lignende. Dette gjør det lettere å bevise hva som har skjedd. Dersom utleier insisterer på å ta alt muntlig kan du heller sende korte referat. Dette trenger ikke være særlig formelt, men kan være av typen «Supert, men da er vi enig om at du gjør [slik og sånn] og at jeg skal ordne [sånn og sånn]». Dette beviser selvsagt ikke noen slik enighet, men det har formodningen mot seg at utleier ikke ville protestert dersom det aldri forekom noen slik avtale.

Om du ikke kommer noen vei, og du tror dere ikke kommer til å finne noen løsning, så bør du sende et siste skriftlig tilbud/påkrav. Du bør da beskrive saken sånn du ser det, og komme med et tilbud til løsning, eller fremsette det du mener du har krav på. Dette kan være et krav om utbetaling av depositum, krav om retting av mangler eller krav om prisavslag. Et slikt siste tilbud/påkrav bør ha en svarfrist, typisk på én til to uker. Det bør også stå at om utleier ikke går med på kravet/godtar tilbudet så vil du ta saken til forliksrådet/husleietvistutvalget.

Det hender også at det er utleier som må gå videre med saken, og da kan du selvsagt bare skrive at utleier må ta saken til retten.

Hvor går saken?

Når man ikke blir enige så er det ofte like greit at saken blir endelig avgjort, slik at du kan legge det bak deg. I første instans er det husleietvistutvalget som avgjør saker om husleieforhold. Husleietvistutvalget behandler alle husleierettslige saker. Som leieboer må du betale et saksbehandlingsgebyr på kr 244,-. Dette tilsvarer 1/5 rettsgebyr. Utleier må betale 1/1 rettsgebyr som er kr 1.223,-.

For mer informasjon om husleietvistutvalget kan du gå inn på nettsiden deres, www.htu.no.

Saksgang for tvisteløsningsorganene

De færreste som ikke jobber med det selv, har nær kjennskap til de forskjellige rettslige tvisteløsningsorganene, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til det. Mange vet ikke hvordan saksgangen går, eller hvordan man bør gå frem for å presentere saken sin på best mulig måte.

På det laveste nivå er det innenfor husleieretten tre organer du bør kjenne til. Disse er husleietvistutvalget, namsmannen eller namsfogden og tingretten. Det er viktig å vite at avgjørelser truffet av alle disse tre organene er endelige og bindende dersom de ikke ankes i tide. Selv om det kan bevises at avgjørelsen er feil må man altså ta tak i det med en gang, eller risikere å tape saken for alltid.

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget første instans i husleiesaker. Normalt kan man ikke ta saken inn til tingretten før man har vært gjennom husleietvistutvalget. I husleietvistutvalget er utgangspunktet at saker kun gis skriftlig behandling, og at du dermed aldri får presentert saken muntlig for de som avgjør saken. Det er da viktig å huske på at alle sakspapirer som sendes inn lagres sammen, og det er dermed helt unødvendig å gjenta seg. Det viktigste er å gi en tydelig beskrivelse av hva som har skjedd, og hva man krever.

Namsmannen

Namsmannen er kort fortalt ansvarlig for tvangsgjennomføring. I husleieforhold er det særlig utkastelsessaker de er inne i bildet i. Saksgangen er for det meste skriftlig, men det er her viktig at også juridiske argumenter kommer klart frem. I saker for namsmannen kan det ofte være lurt å ha advokatbistand. Dette skyldes blant annet at det er strenge prosessuelle regler man må følge, og at man som utgangspunkt har krav på erstatning for alle advokatkostnader om man vinner saken. Du kan finne ut mer om namsmannen ved å kontakte ditt lokale politikontor.

Tingretten

Tingretten er den første av de ordinære domstolene. I saker for tingretten sendes det først skriftlige argumenter og dokumentasjon fra begge sider. Deretter behandles saken i et muntlig møte, hvor partene i utgangspunktet forventes å fremlegge hele saken muntlig. Den skriftlige delen er i hovedsak ment å gi både dommeren og partene mulighet til å forstå hva de forskjellige partene mener, slik at dette kan behandles på en fornuftig måte i retten. Det er altså den muntlige behandlingen som skal være avgjørende.

Advokatbistand er definitivt å anbefale i saker for tingretten, men om man ikke har råd til advokat så bør man være klar over at tingretten da har en utvidet veiledningsplikt. Du kan lese mer om tingretten og de øvrige domstolene på www.domstol.no.