Tidligere var startlån en gylden mulighet for ungdom til å komme inn i boligmarkedet. Men for de som ikke fikk startlån ble det enda mer vanskelig.

Startlånet bidro til økte boligpriser

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har undersøkt effektene de boligsosiale virkemidlene har på boligpriser og boligmasse. I en fersk rapport har de funnet ut at startlånet – slik det fungerte før omleggingen i 2014 - bidro til økte boligpriser, men ikke flere boliger. NIBR mener det er viktig å målrette den boligsosiale politikken.
Publisert:

Målgruppen for startlån ble endret i 2014. Før omleggingen var både vanskeligstilte grupper og unge førstegangskjøpere omfattet av ordningen. I dag er det vanskeligstilte som er målgruppen for startlån.

NIBR tror at målrettingen av startlånet kan føre til flere boliger og mindre påvirkning på boligprisnivået på lang sikt.De fleste vanskeligstilte får sannsynligvis aldri råd til å kjøpe en bolig uten hjelp fra startlånet.

Statistikk fra Husbanken tyder på at kommunene har fulgt opp innstrammingen, og at startlånet nå primært går til vanskeligstilte med langvarige finansieringsutfordringer.

Flere kommunale utleieboliger
NIBR-apporten viser også at kommunalt disponerte boliger er en god måte å skaffe flere boliger på, samtidig som vanskeligstilte får hjelp.

– Jeg vil rose kommunene for den store boligsosiale innsatsen som er lagt ned. Husbanken har allerede innvilget søknader for rekordhøye 880 millioner kroner til utleieboliger i 2015. Det betyr flere trygge boliger for de mest utsatte i samfunnet vårt, uttaler kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for regjeringen. Vi har økt satsingen på utleieboliger fra om lag 1000 utleieboliger per år i 2013 til 1500 boliger i 2015. Vi har økt innsatsen to ganger i år, og vi vurderer en ytterligere styrking av dette, sier Sanner. Det er for å øke kommunenes kapasitet og muligheter til å ta imot flyktninger på en god måte.

Kilde: Regjeringen.no

Les NIBR-rapporten:
Indirekte markedseffekter av boligsosiale virkemidler – empiriske analyser