Oppdatert 10.05.23
Leieboerforeningen mener Oslo kommune må gi kommunal bostøtte til alle svakstilte husholdninger, uansett om de leier privat eller offentlig. Dagens ordning er en grov og urimelig forskjellsbehandling av fattige i Oslo og skaper store utfordringer for de som blir diskriminert. Det fører til at private leieboere oftere må stille seg i sosialhjelpskøen, i matutdelingskøen og de må bo trangere og mer kummerlig enn de kommunale beboerne. Det bidrar også til at køen for å få kommunal bolig blir unødvendig lang.
Leiemarkedet er for de fattige
Det er en sterk konsentrasjon av lavinntektshusholdninger på leiemarkedet i Oslo. I 43 prosent av de 110.000 leieboligene i Oslo befinner det seg en familie med inntekt under EU60[i], som er den offisielle lavinntektsgrensen. Disse husholdningene har alle fått det mye tøffere i de siste to åra som følge av den dyrtida vi er inne i.
Den kommunale bostøtten samordnes med den statlige bostøtten, og gir mye bedre uttelling enn den statlige alene. Først og fremst fordi den kommunale ordningen ikke har et tak på øvre boutgifter som tas med i beregningene.
Om Oslo kommune valgte å gi kommunal bostøtte til alle, kan de for å hindre at bostøtten ender i lomma på useriøse private utleiere, innføre et system med forhåndsgodkjenning av utleiere. Kommunen kan sette krav til utleieboligene, krav til lengde på kontrakter, makspris på husleie og leieøkninger. Selvfølgelig skal kommunen også kreve at utleier følger lover og regler og at de betaler skatt og avgifter. Det er mange utleiere som vil oppfylle disse kriterier, og dermed vil en slik løsning lette situasjonen og økonomien for mange familier som sliter på leiemarkedet i Oslo. Det vil bety økte bostøttekostnader for kommunen, men mye av dette spares inn på reduserte sosialhjelpskostnader. Kommunen vil bidra til å oppdra utleiere til å bli mer seriøse og de med lavinntekter kan få et mer verdig liv og en situasjon som gjør de mer egnet til å klare seg selv på sikt.
Leiepriser og bostøtte
Leieprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste 12 månedene steget med 10,4 prosent. Gjennomsnittlig leie for en 2 roms bolig på 55 kvadratmeter er ifølge Oslo egen leiepriskalkulator om lag 15.600 kroner i måneden (1 kvartal 2023).
Husbanken utbetalte statlig bostøtte til 22.000 familier i Oslo i fjor, og i snitt fikk de 2.800 kroner pr måned.
Hvorfor egen kommunal bostøtte
Husleiene i de kommunale utleieboligene var i mange år lave og subsidierte, ofte besluttet gjennom vedtak i bystyret. I år 2000 bestemte Oslo kommune seg for å innføre såkalt gjengs leie[ii] som beregningsgrunnlag for alle de kommunale boligene. Bystyret innså at dette betød en dramatisk økning i leienivået og besluttet samtidig å innføre en egen kommunal bostøtte i tillegg til den statlige bostøtten, for å dekke opp for den kraftige husleieøkningen.
Kommunens boliger skal aldri ha høyere leie enn såkalt gjengs leie. Gjengs leie er en litt «forsinket» utgave av markedsleie, og ligger normalt 3-7 prosent under markedsleie. Så allerede her møter de som leier privat et høyere prisnivå enn de kommunale leieboerne.
Kommunal bostøtte
I fjor besluttet bystyret å forsterke den kommunale bostøtta ytterligere. Det innebar en ny og todelt bostøtte. Den ene ordningen kalles Oslobostøtta og gir et flatt fradrag på 11 prosent av husleia. Er for eksempel husleia satt til 15.000 kroner i måned, vil Oslobostøtta redusere husleia med 1.650 kroner pr måned.
Den andre kommunale bostøtten er behovsprøvd og beregnes omtrent på samme måte som den statlige bostøtta med hovedvekt på samlet inntekt og antall personer i husstanden. Den viktigste forskjellen er at den kommunale bostøtten ikke har noen øvre tak på boutgifter, slik den statlig ordning har. Et tak på hvor mye av husleien som det beregnes bostøtte av, rammer veldig hardt om leieprisnivået er høyt. I den statlige ordningen stanger tre av fire husholdninger i taket.
Stor forskjell med kommunal bostøtte
La oss se litt på hvordan dette slår ut. Vi tar utgangspunkt i Lise som er enslig mor med en datter på fem år. Hun jobber deltid og har en månedsinntekt på 25 000 kroner før skatt. Vi har regna ut hva det koster for Lise å leie en to-roms på 55 kvadratmeter i Sagene bydel med bostøttekalkulatorene til Oslo kommune og Husbanken.
Privat utleiebolig to rom 55 kvadratmeter Sagene bydel:
I en privat leiebolig med en normal markedsbasert husleie vil Lise måtte betale 15.250 kroner pr måned i husleie. Lise vil få statlig bostøtte på 3.375 kroner pr måned. Dette gir henne samla månedlige boutgifter på 11.875 kroner.
Kommunal utleiebolig 55 kvadratmeter Sagene bydel:
Om Lise leier av kommunen vil husleia være basert på gjengs leie. Gjengs leie for den samme boligen på 55 kvadratmeter er nesten 1.000 kroner lavere pr måned eller 14.290 kroner. Lise får først Oslo-bostøtta på 11 prosent av husleia som vil si 1.570 kroner. Så kommer den ordinære kommunale bostøtten (som kommunen samkjører med den statlige ordningen) og denne er på totalt 5.320 kroner. Dette gir Lise til slutt samla månedlige boutgifter på 7.400 kroner.
Lise som leier privat, har altså 4500 kroner eller 50 prosent mer boutgifter pr måned enn Lise som bor kommunalt. Det er mye når du har en deltidsjobb med en brutto årslønn på 300.000 kroner.
Trangt nåløye
De kommunale boligene er strengt behovsprøvd, og det er ikke nok å ha lav inntekt. Du bør ha særlige helse- og/eller sosiale utfordringer eller tilhøre en særskilt prioritert gruppe. Kommunen har altfor få kommunale boliger, og man skal gjennom et meget trangt nåløye for å bli funnet verdig en kommunal bolig. Det betyr at det er mange økonomisk vanskeligstilte som aldri kommer i posisjon for en kommunal bolig, og altså i mye større grad er avhengig av sosialhjelp, matutdeling og ekstremt trange budsjetter for å overleve.
[i] Statistisk Sentralbyrå: Boforhold, registerbasert, Eierstatus, etter inntektsgruppe. www.ssb.no/statbank/table/11346
[ii] Gjengs leie er den husleien som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område, et gjennomsnitt av leieprisen i alle løpende leieforhold av tilsvarende boenheter.
Under: Tabell fra SSB som viser ulike EU60 inntektsnivåer for husholdninger (2021).