Den direkte anledningen for stiftelsen av Leieboerforeningen var at det var politisk flertall for å fjerne den midlertidige husleiereguleringen som var innført i 1915. Det var et viktig mål for den politiske venstresida at denne ordningen ble permanent. Samtidig var leiemarkedet på denne tida fullstendig uten kontroll og i de første årene etter oppstart var Leieboerforeningen en kamporganisasjon som benytta mange ulike virkemidler i kampen mot utleiespekulantene. Aksjonene rettet seg mot de flere av de største gårdeier på den tida. Leieboerforeningen organiserte blokader, forhindret utkastelser, organiserte husleieboikott m.m. Parallelt med dette kjempet Leieboerforeningen iherdig for få vedtatt en ny, særskilt husleielov for leiesektoren. I 1939, seks år etter oppstart, var den første husleieloven et faktum.
Boligkooperasjonen
Etter 2. verdenskrig var Leieboerforeningen en sentral bidragsyter i den stor boligpolitiske modellen som gikk ut på å bygge opp en ny kooperativ boligsektor, eller det vi dag kjenner som boligsamvirke. Boligkooperasjonen stod sentralt i store deler av gjenoppbyggingen etter krigen og var frem til slutten av 1980-årene subsidiert og prisregulert. Mange tusen, nye boliger med god, nøktern standard ble oppført i høy hastighet og sørget for at boligstandarden i Norge økte for vanlige folk.
I den store privatiserings- og liberaliseringsbølgen som begynte på 1970-tallet gikk etter hvert også boligkooperasjonen med i dragsuget, og ble gradvis fristilt fra regulering, offentlig styring og kontroll. Boligsamvirket har siden tidlig 1990-tallet vært en del av det frie, markedsstyrte boligmarkedet og med like høye boligpriser som idet øvrige eiermarkedet. Mange har i ettertid vært kritiske til at vi lot Norges svært vellykkede variant av 3. boligsektor bli privatisert og kommersialisert.
Byfornyelsen
Leieboerforeningen hadde også en viktig rolle i den omfattende byfornyelsen i Oslo som for alvor kom i gang tidlig på 1980-tallet. Foreningen fikk ansvar for å bistå leieboerne i de gamle, slitne leiegårdene slik at de kom best mulig ut av det. Mange tusen boliger ble opp gjennom årene rehabilitert. Byfornyelsen stoppet etter hvert opp på grunn av de høye kostnadene, og under den store boligkrisen fra 1988 - 1992 gikk det galt. Oslo Byfornyelse AS ble slått konkurs. Borettslag og sameier gikk slet tungt og mange beboerne klarte ikke bokostnadene. Leieboerforeningen stod i spissen for et krav om at det offentlige måtte komme inn med en redningspakke. Etter langvarige og intense runder vedtok Stortinget en delvis sanering av fellesgjeld til de fornyede eiendommene. Takket være denne ordningen kom de fleste av de rehabiliterte eiendommene ut av krisa.
2000-tallet
Stortinget hadde vedtatt at husleiereguleringen skulle oppheves i forbindelse med den nye husleieloven av 1999. Det var mange aksjoner og politiske kamper knyttet til å få omgjort dette. Foreningen mobiliserte kraftig og sammen med Aksjonsgruppa for husleieregulering lyktes det med å få innført en gradvis deregulering over 10 år. Etterhvert lyktes det også å få på plass en støtteordning for de regulerte leieboligen beboerne som bidro til å redusere virkningen av de nye markedsbaserte husleiene noe. Staten og Oslo kommune I 2010 var leiemarkedet i Oslo helt deregulert.
Foreningen begynte også gradvis å engasjere seg mer i boligsosialt utviklingsarbeid og denne satsingen har blitt kraftig utvidet frem til i dag. For et par år siden opprettet vi en egen lokalavdeling for kommunale leieboere.
Boligpolitisk jobbet foreningen for å få mer søkelys på leiesektoren. Leiepolitikken har hele tiden befunnet seg i skyggen av eierboligpolitikken. Leiemarkedet har fått dermed fått utvikle seg i en uheldig retning, og det er store utfordringer knyttet til høye priser, lav standard og liten botrygghet. Majoriteten av all utleie skjer gjennom private husholdninger som leier ut en hybelleilighet i kjelleren eller som eier en eller flere ekstraboliger. For mange private husholdninger har utleie blitt en god ekstrainntekt og en lukrativ pensjonssparing.
I 2008 vedtok Leieboerforeningen i sitt boligpolitiske program at de også støttet at det ble lagt til rette for flere profesjonelle, næringsdrivende utleiere. Samtidig har vi hele tiden har hatt som mål at det må bygges opp en ikke-kommersiell leiesektor.
 |
| På bursdagen hadde vi kake på kontoret. På Leieboerdagen senere i sommer skal vi også markere og feire 90-års jubileumet sammen med våre medlemmer. |
Kraftfull 90-åring
De siste årene har foreningen fått større og bredere forståelse for at leiesektoren må moderniseres. Vi har også fått gjennomslag for mange små og store kampsaker som alle bidrar til endringer. Vår siste store seier er at det er satt ned et eget lovutvalg som skal lage en ny husleielov. Leieboerforeningen fikk i 2022 statlig støtte for å utrede en modell vi kaller leieboersamvirke, eller en kooperativ, ikke-kommersiell leiemodell hvor leieboerne selv eier selskapet/foreningen som driver utleie.
Inn i 2023 er Leieboerforeningen mer livskraftig og energisk enn på lenge. Foreningen bistår leieboere over hele landet og jobber aktivt for å få flere, bedre og tryggere leieboliger.
Vår historie viser hvor viktig det er at leieboere organiserer seg. Slik var det for 90 år og slik er det i dag.