Leieboerforeningen har lenge vært opptatt av at leieboere skal få styrket sin rett til medvirkning. Vi har i mange år jobbet politisk for at leieboeres rett til å medvirke skal forankres i nasjonale og kommunale strategiske handlingsplaner, og har etter hvert lykkes med det. Medvirkning er blant annet nevnt i den nasjonale boligsosiale strategien Alle trenger et trygt hjem (2019 – 2023) som en faktor for å oppnå et av strategiens hovedmål – at leie skal være et trygt alternativ. Vi har også forankret arbeidet med å styrke medvirkningen i vår egen boligpolitiske plattform.
Medvirkning må rettighetsfestes
Men vi vet selvsagt at det ikke er nok at medvirkningen forankres i strategidokumenter. Vi må vite hva vi snakker om når vi snakker om medvirkning, og medvirkningen må også rettighetsfestets Først da kan vi få til reelle resultater som betyr noe for oss som leier bolig, i stedet for fine ord i handlingsplaner.
Vi i Leieboerforeningen har drevet med medvirkningsarbeid i kommunale leiegårder i mange år. Vi bistår leieboere som ønsker å danne gårdstyrer eller gårdskomiteer, og vi støtter aksjonsgruppen Boligopprøret, som har hatt leiekontraktene, husleiene og bomiljøet som sin viktigste kampsak. Dessuten underviser vi i medvirkningsarbeid på sosialfaglig utdanning ved høyskolen VID her i Oslo, og vi tar ofte med oss kommunale leieboere i undervisningen. Da er det leieboerne som står for undervisningen, og det er ofte en øyeåpner for studentene å høre beboernes side av saken.
Vi har også fått midler fra Husbanken til å utvikle et kurs i leieboermedvirkning rettet mot den aller viktigste målgruppen – leieboerne selv. I 2023 har vi fått hjelp fra leieboere i kommunale og private utleieboliger i Oslo og Trondheim til å teste ut kurset vi lager, og fra og med 2024 skal vi være klare med et ferdig kurs-opplegg som vi håper mange leieboere vil benytte seg av.
Rapport om medvirkning
Vi har etter hvert også skjønt at det trengs mer teoretisk kunnskap om leieboermedvirkning. Derfor ble vi veldig glade da kommunaldepartementet ga oss i oppdrag å skrive en rapport om medvirkning for et par år siden. Det første vi bestemte oss for da vi begynte å skrive rapporten, var at begrepet brukermedvirkning ikke er dekkende nok. Brukermedvirkning handler om pasientrettigheter, og begrepet oppleves både stigmatiserende og upresist når det brukes i leiesektoren. Derfor lagde vi et nytt begrep basert på det engelske begrepet Tenant participation – leieboermedvirkning.
I rapporten skildrer vi tre nivå av leieboermedvirkning. Individnivået, som handler om råderetten til boligen og boforholdet, det kollektive nivået, som oppnås f.eks. gjennom å danne lokale gårdsstyrer, og systemnivå, som handler om å sitte i sentrale råd og utvalg, der vi får mulighet til å påvirke politikerne eller forvaltningen. Eksempler på leieboermedvirkning på systemnivå er Boligbyggs beboerråd, eller det nasjonale boligsosiale brukerrådet, der Leieboerforeningens Cathrine Skårn er valgt som leder.
På nasjonalt plan er det husleieloven som regulerer medvirkning, både på individnivå og kollektivt nivå. Husleieloven setter rammene for kontraktslengde, og dessuten har husleieloven i dag en egen bestemmelse om retten til å organisere seg for leieboere – en bestemmelse som etter vårt syn er svært dårlig og i praksis ubrukelig. Heldigvis skal vi få en ny nasjonal husleielov, der leieboernes botrygghet skal få større fokus. Da håper vi at medvirkningen vil styrkes slik at vi som leier både får større mulighet til å planlegge hvor vi skal bo i framtida, mulighet til å henge opp et bilde eller male en vegg uten å be om nåde fra utleier, og mulighet til å organisere seg og faktisk få gjennomslag for kravene våre.
For det er dessverre slik at leieboermedvirkningen nesten ikke eksisterer i Norge i dag – spesielt når det kommer til individnivået. Bor du i kommunal bolig, er det i stor grad kommunen som bestemmer hvor lenge du får kalle leiligheten din for et hjem. Leieboerforeningen er grunnleggende uenig i dette prinsippet, og sammen med gårdsstyrer og Boligopprøret har vi de siste årene kjempet for å få utvidet leiekontraktene i kommunale boliger her i Oslo. Det har vi til en viss grad lykkes med, og rundt nyttår blir det nye regelverket for kommunale boliger innført. Da blir det betraktelig lengre leiekontrakter for barnefamilier, og litt lengre kontrakter for alle andre. Vi er langt i fra fornøyde, men dette er likevel et stort skritt i riktig retning. Vi som jobber i Leieboerforeningen hadde aldri klart å få gjennomslag for dette alene. Derfor er vi veldig glade for alle de kommunale leieboerne som har kjempet side om side med oss for å få forlenga leiekontraktene.
Flere gårdsstyrer
Nå som kommunale leieboere snart får lengre leiekontrakter, har vi også et håp om at flere vil tenke at det er vits i å danne gårdsstyrer. Vi har tro på at leieboermedvirkningen har kommet for å bli, og at vi etter hvert får flere rettigheter enn i dag.
Hvis du er interessert i å gå på kurs i leieboermedvirkning, eller kanskje lurer på å danne gårdsstyre eller gårdskomite der du bor, kan du kontakte oss på lkl@lbf.no.
Denne artikkelen er fra heftet Beboerkonferansen 2023 som du kan laste ned.