Noe er imidlertid nytt også for oss som jobber tett på leiesektoren. Fra 2015 til 2023 har antallet leieboere økt dobbelt så mye som befolkningsveksten. Vi var klar over at andelen leieboere i befolkningen hadde økt, men ikke i den grad. Det er da snakk om dobbel prosentandel og ikke i absolutt antall. I perioden 2015 til 2023 var det en befolkningsvekst på rundt 323 000 personer tilsvarende seks prosent. Mens antallet leieboere økte med omtrent 118 300, tilsvarende 13,5 prosent. Selv om andelen som leier økte i alle inntektsfordelinger, er økningen høyest blant husholdningene med de 25 prosent laveste inntektene. Dette er også den gruppa som allerede hadde den høyeste leieandelen. Over halvparten av husholdningene i denne gruppa leier. Hvis vi ønsker å bidra til at husholdninger med vedvarende lavinntekt kan leve gode liv i trygge hjem, er det derfor nødvendig å bedre forholdene i leiesektoren.
For svak økning på tilbudssiden
Det er dermed ikke kun flyktninger fra Ukraina som driver økningen i antall leieboere, selv om krigen i Ukraina har ført til økt etterspørsel etter leieboliger i Norge. Økt etterspørsel har derimot ikke blitt møtt med en tilstrekkelig økning på tilbudssiden. Snarere tvert imot. Profesjonelle utleiere har i økende grad trukket seg ut av markedet på grunn av lav lønnsomhet. Dette mener vi viser at markedet ikke fungerer etter hensikten, når målet er å tilby befolkningen boliger de har råd til å bo i. Denne svikten i markedet kan korrigeres ved å satse på og tilrettelegge for at ikke-kommersielle aktører kan tilby gode, rimelige og langsiktige leieboliger. Sannsynligvis kan dette også bidra til at svingningene i markedet blir mindre og at det bygges boliger også når lønnsomheten er lavere.
Ingen helhetlig statistikk
Manglende statistikkgrunnlag om leieboliger gjør at kunnskapen om tilbudssiden er preget av vesentlige mangler. Matrikkel og grunnbok inneholder gode data om boliger og eierforhold, men mindre om hvordan boligene blir benyttet. Blant annet om hvilke boliger som leies ut og av hva slags type eiere. Statistikkene som finnes, offentlig og privat, er fragmenterte og preget av en viss usikkerhet, selv om det til sammen finnes mye informasjon. Blant annet har SØA i 2024 kartlagt eierskap til boliger der eieren selv ikke bor, men kartleggingen viser ikke hvorvidt boligene er leid ut, står tomme eller er ubeboelige. Sokkelboliger er heller ikke en del av denne statistikken. Tallene viser imidlertid at det er en generell nedgang i boliger som eier selv ikke bor i, og utviklingen er særlig tydelig i Oslo.
Småskala er fortsatt størst
Utleie av sokkel- og sekundærboliger utgjør den klart største delen av leiemarkedet. Andelen som leier av privatpersoner, er omtrent 7 av 10 boliger. Leieboliger i småskala sjiktet som leies ut av privatpersoner er ofte preget av at utleier har virksomheten som bi-inntekt. Hvilket tilsier et mer kortsiktig tidsperspektiv på utleievirksomheten. Dette kan være positivt for fleksibiliteten i markedet, men står i kontrast til beboeres behov for et trygt og langsiktig hjem.
Kortidsutleie
Husbankens statusrapport har også sett på omfanget av kortidsutleie. Graden av kortidsutleie kan påvirke både nivået på husleiene og tilgangen på leieboliger i det ordinære leiemarkedet. I perioden 2016 til 2024, har det i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, vært en økning i antallet boliger som tilbys for kortidsuteleie gjennom Airbnb og Vrbo. Økningen har vært størst i Tromsø, på hele 1000 prosent. I Stavanger og Trondheim har det vært en tredobling, og i Oslo og Bergen en dobling i perioden. Det absolutte antallet er imidlertid klart høyest i Oslo. Det er sannsynlig at økningen av kortidsuteleie fører til økt risiko for konkurranse mellom korttidsleie og ordinær utleie. Og med det en konkurranse og konflikt mellom turister og fastboende, slik vi har sett i blant annet Barcelona.
En velfungerende leiesektor
Husbankens rapport er omfattende, og vi kan ikke gjengi eller kommentere på alt her. Rapporten er imidlertid åpent tilgjengelig, og relativt lettlest. En oversiktlig innholdsfortegnelse gjør også at leseren enkelt kan gå rett til det som fanger mest interesse. Det er et mål om at Husbanken skal utvikle sin fagrolle for leiesektoren, og gi Kommunal- og distriktsdepartementet råd som skal bidra til å utvikle mer treffsikre virkemidler og være en sterkere støttespiller for kommunene i oppgaven med å skape et mer velfungerende leiemarked. Til slutt vil vi dermed poengtere at vi ikke kun trenger et leiemarked, men en velfungerende leiesektor som tilrettelegger for at også ikke-kommersielle aktører kan ta del, og tilby rimelige og trygge leieboliger parallelt med markedet.
Les mer: