Forstår ikke bankene husleieloven?
Logoer til mange norske banker
Leieboerforeningen erfarer at bankene ser bort fra lovens regler i situasjoner der leieboer ønsker depositumet utbetalt. Krever leieboeren depositumet tilbake, plikter banken å gi utleier en frist på fem uker til å enten reise sak om erstatningskrav eller dokumentere skyldig leie.

Forstår ikke bankene husleieloven?

Husleieloven inneholder tretten kapitler og nesten hundre paragrafer. To av disse paragrafene omhandler bankenes plikter direkte. I et allerede dystert og turbulent leiemarked, er bankenes praktisering av disse få bestemmelsene det siste som skulle vakt oppmerksomhet. Dessverre er det nå slik.
Publisert:

Av juridisk konsulent Ermal Veliqi, 
Leieboerforeningen
Publisert i Finansavisa 17. oktober 2023 


Lovens regler om utbetaling av depositum er verken enkle eller oversiktlige – men de er helt tydelige. Vi snakker om tre alternative situasjoner: Enten er det snakk om den situasjon der leieboer og utleier er enige om fordeling av depositumet, at utleier ønsker å holde tilbake depositumet eller der leieboer ønsker depositumet utbetalt. Så langt skulle man trodd dette var enkelt å forholde seg til. Tydeligvis ikke.

Leieboerforeningen erfarer at bankene ser bort fra lovens regler i situasjoner der leieboer ønsker depositumet utbetalt. Krever leieboeren depositumet tilbake, plikter nemlig banken å gi utleier en frist på fem uker til å enten reise sak om erstatningskrav eller dokumentere skyldig leie. Gjøres ikke dette innen fristen, skal banken betale beløpet tilbake. Det holder ikke at utleier overfor banken sier seg uenig i utbetalingen med mindre det er snakk om skyldig leie. Er det virkelig så vanskelig?

Banken har verken skjønn eller myndighet til å trosse lovens klare ordlyd. Er leieforholdet opphørt, blir noen leieboere opplyst om at ingenting kan gjøres om ikke utleier samtykker til fordelingen. Enkelte får bare beskjed om at utleier ønsker å holde tilbake depositumet, får tilsendt et skjema som krever begges signatur, og banken ser seg fornøyd med det. Dette går ikke.

Det eneste som kreves av leieboeren er at hen «krever ... utbetaling av depositum». Er bankene usikre på om kravet beror på samtykke eller ikke, må de enten få dette oppklart med leieboeren eller sende utleier samtykkebekreftelse sammen med det skriftlige varselet. Det står ingen steder at leieboer må fylle inn et spesielt skjema. At bankene legger opp til at partene kan bli enige om en løsning, er i seg selv positivt. Vi mener det i så fall må skje parallelt med utleiers frist for å ta saken videre – ikke før.

Problemet er at reglene er så strenge av en grunn. Depositumet er en grunnleggende betingelse for mange leieforhold. Har du ikke fått utbetalt depositumet ditt fordi banken ikke har varslet utleier om fristen eller misforstått loven, ser det mørkt ut å få depositumet tilbake innen neste leieforhold. Treneringen får faktiske konsekvenser. At vi ser flere banker som ikke tar disse sakene på alvor, viser en fullstendig mangel på forståelsen av leiesituasjonen.

Uavhengig av årsaken til bankenes vanskeligheter med å følge husleieloven, må problemene uansett ryddes opp i så fort som mulig. Når loven krever at leieboere og utleiere i et leieforhold skal holde styr på nesten hundre paragrafer, må banken klare de eneste som angår dem. Det kan ha alt å si for den enkelte leieboers sjanser på leiemarkedet.