Av Lars Aasen
medlem i husleielovutvalget og daglig leder i Leieboerforeningen
De viktigste endringene som lovutvalget foreslår er:
- Minstetiden for tidsbestemte leieavtaler økes fra tre til fem år
- Leieboer gis rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale
- Leieboers rett til å si opp avtalen blir ufravikelig, og adgangen til å benytte bindingstid opphører
- Utleierens mulighet til å endre begrunnelsen for en oppsigelse etter den er sendt, begrenses
- Unntaksreglene om kontraktslengde og oppsigelsesvern i leieforhold hvor utleier og leieboer bor tett på hverandre beholdes
Last ned husleielovutvalgets rapport
Leieboerforeningen har foreslått flere endringer som ville styrket leieboernes botrygghet ytterligere, men i disse sakene var vi mindretall, ofte sammen med representantene fra JussBuss, Forbrukerrådet og Boligstiftelsen i Trondheim. Jeg mener likevel at det forslaget som nå foreligger, samlet sett vil styrke leieboeres rettsvern og trygge leieforholdet på en god måte. Spesielt er jeg glad for at minste lovlig leietid øker fra tre til fem år, og at leieboere kan kreve at leieavtalen blir forlenget når kontrakten nærmer seg utløp. I de siste årene har det også blitt mer og mer vanlig med såkalt bindingstid (sterke begrensninger i adgangen til å si opp leieavtalen), og det er gledelig at et samlet utvalg er enige om at dette ikke lenger skal være tillatt.
Det er en styrke at utvalget er så bredt sammensatt med representanter for leieboere, utleiere, forskere og jurister, advokater mv. Gjennom den brede innfallsvinkelen har vi fått belyst problemstillinger fra ulike ståsted. Forslagene som lovutvalget legger frem, vil få betydning for en million leieboere og mange små og store utleiere. Samlet sett vil endringene, når de blir vedtatt, gjøre leiesektoren bedre for alle parter.
Debatten i gang
Lovforslaget er allerede sendt ut på høring og fristen høringsuttalelse er satt til 30. april. Selv om utleiesida er godt representert i utvalget og har fått gjennomslag på mange områder, forventer Leieboerforeningen likevel en ganske heftig debatt i tida som kommer. Gjennomgangsmelodien til de som føler seg truet av lovforslagene, kommer til å bli at leiemarkedet vil kollapse under de urimelig strenge reguleringene som utvalget foreslår.
Det gikk heller ikke mange minutter fra lovutvalgets rapport ble offentligjort til de første organisasjonene var på plass og ropte ulv-ulv.
Eiendom Norge, Norsk Eiendom og Huseierne sabla ned det ene forslaget etter det andre. Det var ikke uventet, men det er heller ikke noe nytt i argumenter de legger frem. Disse argumentene er utvalget godt kjent med, og vi har diskutert de grundig for og imot. Utvalget har sittet sammen i 10 heldagsmøter og flere digitale konferanser. Vi hatt fått tilgang til en rekke rapporter og analyser og snakket med forskere, brukere, organisasjoner. Frykten for at utleierne vil rømme fra næringa bygger i liten grad bygger på fakta og realisme, men antakelser og myter. Utleierne forsvinner ikke om vi strammer inn litt, og mange utleiere praktiserer allerede det utvalget foreslår.
Når det gjelder prisvernbestemmelsene har utvalget ennå ikke drøftet dette i sin helhet. Utvalget har likevel måtte ta stilling til hva som skal skje ved en forlengelse av leiekontrakt, og her har et flertall foreslått at husleien da skal justeres til gjengs leie, en slags form for "forsinket" markedsleie. Gjengs leie er komplisert og vanskelig å finne frem til. Det er ikke noen hemmelighet at flere i utvalget mener at justering med KPI (konsumprisindeksen) gjennom hele leieperioden er en mye bedre løsning.
Har trua
Leieboerforeningen har trua på at regjering og storting evner å stå i den utleierstormen som vi nå må forvente kommer. Ifølge mandatet til lovutvalget er det leieboerne ve og vel som står for tur, og beskjeden til utvalget har vært at nå skal botryggheten jekkes opp. Noen cowboyutleiere vil nok ikke trives så godt med de nye reglene, men på den annen side er det heller ikke noen som vil savne disse om de forsvinner over i andre bransjer.
Så mener Leieboerforeningen at vi etter hvert også må se nærmere på hvordan vi organiserer leiesektoren. Mesteparten av all utleie i Norge i dag består av privatpersoner som leier ut en eller noen få boliger og noen få større profesjonelle utleiere. Leieboerforeningen registrerer at mange er kritiske til de store selskapene som baserer utleie utelukkende på kommersiell drift og avkastning. Mange frykter nok også at vi snart skal møte utenlandske investorer og oppkjøpsfond som allerede driver uhyre spekulativt rundt omkring i hele verden.
Ikke-kommersielle utleieboliger
Det finnes også en annen mulighet. Leieboerforeningen har alltid ment og jobbet for at vi skal etablere en ikke-kommersiell leiesektor. Vi registrerer at det er økende interesse for drøfte slike modeller – det blir ikke lenger bare avfeid som pubertale fantasier. Leieboerforeningen har lansert en egen modell kalt Leieboersamvirke som vekker oppmerksomhet. Første utredning om dette ble finansiert av Kommunaldepartementet og nå er Husbanken inne og støtter prosjektet videre. Andre grupperinger har andre løsninger på tegnebordet.
Rundt påsketider kommer regjeringens sin etterlengtede boligmelding. Vi hører rykter om at leiesektoren er viet mye plass og vi forventer at det vil bli mye spennende leiepolitikk i tida som kommer - og det er på høy tid.