Portrett av Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen
Leieboerforeningen er fornøyd med Ap/Sp sin nye regjeringsplattform. - Vi har fått gjennomslag for krav som vil bety viktige og riktige endringer for leieboere. Vi gleder oss til å jobbe videre med dette, sier han.

Den nye Ap/Sp regjeringen vil ha ny boligpolitikk

I den nye regjeringsplattformen til Ap/Sp regjeringen, Hurdalsplattformen, er det et eget punkt om boligpolitikken. Leieboerforeningens krav er fulgt opp og det er mange bra forslag som vil bety mye for mange om de blir gjennomført.
Publisert:

Leieboerforeningen har bedt om at det blir satt ned et utvalg som skal utforme en ny husleielov og at det skal utformes en ny stortingsmelding om boligpolitikk. Begge disse punktene er med i plattformen. Videre lover en ny regjering blant annet å styrke bostøtteordningen, utvide husbankens samfunnsoppdrag og trappe opp studentboligbyggingen.

Godt fornøyd

- Leieboerforeningen er godt fornøyd med plattformen. Den gir rom for at vi kan begynne å tenke nytt og gjøre hverdagen for leieboere bedre. Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Vi forventer nå at vi blir knyttet tett opp til de prosessene som skal settes i gang, både når  det gjelder ny husleielov og når det gjelder ny framtidig leieboligpolitikk. Vi gleder oss til å gå i gang med arbeidet, sier Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.

Utdrag fra Hurdalsplattformen

Boligpolitikk
Regjeringen har fire satsinger for en aktiv boligpolitikk. Vi vil at flere skal fa mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring. Klimakravene til byggenæringen må skjerpes samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig.

Vi vil gi Husbanken en større rolle enn i dag og et bredere samfunnsoppdrag for at alle skal bo godt og trygt. Husbanken skal hjelpe flere med å skaffe seg og beholde eget bosted, og regjeringen skal
også jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil fa en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.

Regjeringen vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og fornye Husbankens prosjekt om
boligetablering i distriktene for å stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert
boligmarked. Det er et mål å få fart på boligbyggingen i distriktene.

Regjeringen vil:

      • Utvide Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.
      • Gi kommunene sterkere verktøy for å hjelpe folk inn i boligmarkedet.
      • Utrede en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp.
      • Legge til rette for at kommunene i samarbeid med aktorer som boligbyggelagene kan bygge
        boliger til folk med begrenset egenkapital.
      • Fryse BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) på 27 500 kroner i aret og 300 000 kroner
        totalt og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp.
      • Koordinere offentlige innsigelser i byggeprosesser bedre.
      • Opprette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.
      • Bruke offentlig innkjøp til å stille høye miljøkrav.
      • Stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i
        byggeprosesser.
      • Gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige
        byggeprosjekter der det er mulig, bade ved nybygg og renovering.
      • Etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.
      • Ta initiativ til et eldreboligprogram.
      • Vurdere Husleieloven som forbrukerlov og sikre leietakere mer stabile leieforhold.
      • Styrke lovgivningen for å hindre uheldig seksjonering av leiligheter i sameie.
      • Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.
        (s 35-36 i Hurdalsplattformen)
      • Styrke bostøtteordningen som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter har en egnet bolig.
        (s 49)
      • Utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader som inkluderer lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkedeforbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk kraft. 
        (s. 27)

Hele Hurdalsplattformen kan du lese her