Leiemarkedet er ikke lenger en midlertidig løsning, men har blitt et varig hjem for stadig flere. Alt fra studenter og unge voksne til barnefamilier, eldre og enslige, leier over lengre tid enn før.
Dagens regelverk for utleie og leieboere er i stor grad utformet for en annen tid. Mange leieboere opplever i dag uforutsigbare og høye leiepriser, korte kontrakter og manglende trygghet i eget hjem. Samtidig ser vi at bostedsløsheten øker markant. For mange betyr det usikkerhet om man har råd til å bli boende, hvor lenge man kan bli, og hvilke rettigheter man faktisk har.
Behov for et annerledes marked
Norge trenger et annerledes leiemarked. Et marked der folk kan etablere seg, bli boende over tid og oppleve hjemmet som nettopp det: Et hjem.
En ny boligleielov gir en mulighet til å bevege oss i denne retningen. Gjennom tydeligere regler og bedre maktbalanse mellom partene kan vi skape et leiemarked som i større grad gir trygghet for leieboer, samtidig som det er oversiktlig og forutsigbart for alle aktører.
Dette er bakgrunnen for at en bred gruppe organisasjoner har gått sammen. Vi representerer juridisk kompetanse, forbrukerinteresser, utleiere, fagbevegelse og organisasjoner som jobber tett på mennesker i sårbare situasjoner. Sammen skal vi jobbe for et leiemarked som gir større trygghet, mer forutsigbarhet og bedre rammer for dem som leier.
Vi samler oss bak tre hovedkrav
En forutsigbar husleie
Leieprisene er et av de største utfordringene leiemarkedet står overfor, og økt betydelig raskere enn den generelle prisveksten i samfunnet de siste årene. I dagens husleielov kan husleien justeres én gang i året i tråd med konsumprisindeksen, og hvert tredje år kan leien justeres til gjengs leie.
Det foreslås å innføre et helt nytt system for regulering av husleie utover den årlige KPI-justeringen, der husleien også skal markedsjusteres. Boligleieløftet frykter at en slik markedsjustering kan føre til høyre leiepriser over tid. Boligleieløftet mener at husleien kun skal kunne justeres i tråd med KPI, da dette vil gir større forutsigbarhet og trygghet for leieboere, samtidig som utleier fortsatt får justert leien i takt med den generelle prisveksten i samfunnet.
Rom for å bli boende
I dagens husleielov er hovedregelen at tidsbestemte leieavtaler må ha en minstetid på tre år, og ett år for sokkel- og loftsleiligheter. Dagens regler fører til at mange leieboere lever med usikkerhet om hvor lenge de får bli boende. Dette gjelder særlig personer som leier over lang tid, barnefamilier og andre som er avhengige av stabile boforhold.
Boligleieløftet mener at leieboere må få større trygghet for å kunne bli boende over tid. Vi støtter derfor forslagene til flertallet i Husleielovutvalget om å øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, øke minstetiden for sokkel- og loftsleiligheter fra ett til tre år, og innføre rett til forlengelse av tidsbestemte leieavtaler.
Trygghet i eget hjem
Dagens husleielov slår fast utleier som hovedregel ikke kan gå inn i boligen uten samtykke fra leieboer. I Husleielovutvalgets gjennomgang av leieboeres rett til privatliv vises det til flere undersøkelser som tyder på at ulovlig adgang til boligen ikke er et sjeldent problem.
Når man leier en bolig, skal hjemmet fortsatt være et privat og trygt sted å leve livet sitt. Derfor støtter Boligleieløftet forslaget om å innføre standardkompensasjon ved ulovlig inntrenging i boligen.
Vil du vite mer om Boligleieløftet? Les om oss på nettsiden, og følg oss på sosiale medier!
