Nå skal et nytt storting snart innsettes og en ny kommunalminister er på plass. Statsbudsjettet er snart klart til å legges fram, og stortingsrepresentantene skal begynne arbeidet med å oppfylle valgløftene. Her er noe av det vi forventer vil komme av boligpolitiske tiltak i løpet av de neste fire årene:
Regulering av korttidsutleie
De siste åra har korttidsutleieplattformer inntatt leiemarkedet for fullt, og det var ikke så mange som forutså at korttidsutleie skulle medføre så store utfordringer som det gjør. Både i de de største byene og i turistomåder som Lofoten og Sogn har småskala-utleiere enten kjøpt opp tomme boliger, eller trukket sine sekundærboliger ut av leiemarkedet for å øke inntjeningen gjennom korttidsutleie til turister. I Lofoten medfører dette både et stort innrykk av turister som belaster lokal infrastruktur, og problemer med å finne boliger til ansatte i turistsesongen, og i Tromsø går familier sammen om å kjøpe opp tomme boliger, noe som gjør etablering på eie- og leiemarkedet vanskelig for andre.
Flere av partiene på venstresida har vedtatt regulering av korttidsutleie i sine arbeidsprogrammer, og det siste året har vi sett at både Rødt og SV har fremmet representasjonsforslag på Stortinget om reguleringer. Daværende statsråd Kjersti Stenseng satte Husbanken i arbeid med å se på regelverket og omfanget, og et EU-direktiv om registrering av korttidsutleie vil muligens implementeres i norsk regelverk. Leieboerforeningen jobber også med å utvikle vår egen politikk på korttidsutleie, men vi er klare på at vi trenger en streng regulering av denne formen for utleie. Eiendomsretten har lenge vært en hellig ku i boligpolitikken, men det kan ikke være slik at råderett over sekundærboliger skal trumfe hensynet til trygge hjem gjennom samfunnsplanlegging og boligforsyning. Vi er spente på hvordan reguleringene som helt sikkert kommer, vil se ut.
Ny husleielov
Kampen om ny husleielov har vært som en berg – og dalbane de siste årene. En høyre-ledet regjering hadde neppe fremmet ny husleielov når vi ser på arbeidsprogrammene på den siden av den politiske skalaen, men både Arbeiderpartiet og flere av det som nå blir budsjettkameratene, har forpliktet seg til å jobbe for den nye loven. Arbeiderpartiet kom med flere lovnader før valget, men ikke alle disse kommer leieboerne til gode. Arbeiderpartiet er opptatt av en balanse mellom utleiere og leieboeres rettigheter i den nye loven. Det mener vi er en feilslutning. Det er i dag en stor ubalanse i leieboers disfavør, og den nye loven må først og fremst bidra til at styrkeforholdet kommer i balanse. Husleieloven er fremdeles Leieboerforeningens viktigste politiske sak, og vi jobber videre med full styrke i den kommende stortingsperioden, sammen med mange andre organisasjoner som er opptatt av leieboernes situasjon.
Tredje boligsektor
Å legge til rette for en ideell utleiesektor har lenge vært en av Leieboerforeningens viktigste saker. Av grunner det kan være vanskelig å forstå, har motstanden på høyresida og blant sentrumspartiene vært stor. Gamle argumenter om at en tredje boligsektor låser folk inne i fattigdom og skaper penger under bordet-situasjoner har blitt gjenbrukt i det uendelige, og det har blitt gjort mange forsøk på å utvanne begrepet tredje boligsektor med nye kommersielle kjøpsmodeller.
MDG, SV og R er tydelige i sine krav om en tredje sektor, men det virker også som at Venstre og KrF også kan være tilbøyelige til å støtte en slik sektor. Og hvorfor skulle de ikke det? Bolig er velferd, og i alle andre velferdssektorer ønsker vi ideelle aktører velkommen med åpne armer. Og vi har jo faktisk en ideell utleiesektor som absolutt alle partiene støtter – nemlig studentboligene. Nå er det også på tide å legge til rette for profittfri utleie for andre grupper. Det vil senke kostnadene på utleie, og en ideell sektor vil kunne tilby langsiktige boforhold og et sterkt beboerdemokrati, hvis det er politisk vilje til det. Og det tror vi at det er – Arbeiderpartiet har nemlig også vedtatt å satse på rimelige utleieboliger i sitt arbeidsprogram for den kommende perioden. Det skulle bare mangle.
Boligsosial reform
Den boligsosiale politikken er Leieboerforeningens hjertesak. Denne delen av boligpolitikken har gått fullstendig under radaren for folk flest. Den kommunale boligsektoren er kraftig underdimensjonert, husleiene er markedsregulerte, leiekontraktene er korte, bomiljøene er dårlige og rettighetene er få. Det siste året har vi sett tendenser til at bostedsløsheten også øker. Selv om vi ennå ikke har statistikk som viser dette, så vet vi at bruken av midlertidige botilbud har økt det siste året.
Riksrevisjonen har tidligere vært kritisk til kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Leieboerforeningen mener at norske kommuner og staten bryter flere av våre menneskerettslige forpliktelser, og vi har derfor spilt inn til partiene på Stortinget at den boligsosiale politikken må endres. Systemet er ødelagt, og da trenger vi et nytt system.
Boligsosial politikk er lavstatuspolitikk, men slik kan vi ikke ha det. Vi må sikre at alle i Norge kan ha verdige og trygge hjem. Heldigvis er det mange flere enn tidligere som innser at vi trenger endringer på strukturnivå. Leieboerforeningen har forent krefter med flere organisasjoner med høy kompetanse på det boligsosiale feltet, og vi skal jobbe hardt for å løfte dette livsviktige politikkområdet i den kommende stortingsperioden.
Vi har bretta opp erma og er klare for å sette i gang arbeidet.