I Norge har bostedsløsheten vært relativt lav, men nå skyter tallene i været. Husbanken anslår at 4700 var bostedsløse i 2024. Det er hele 500 flere enn året før, og 40 prosent flere enn kartleggingen i 2020.
Da boligsosialloven trådte i kraft sommeren 2023, ble det hevdet at loven skulle styrke rettighetene til de som står svakest på boligmarkedet. Gatejuristen, et lavterskel rettstilbud i regi av Kirkens Bymisjon, bestemte seg for å undersøke hvordan loven fungerer i virkeligheten. De sendte om lag 50 søknader til 17 kommuner på vegne av vanskeligstilte klienter – og resultatene er rystende:
Langsom og dårlig saksbehandling
Nesten halvparten av søknadene var ikke besvart etter flere måneder og gjentatte purringer. I enkelte saker sendt Gatejuristen opptil 10 purringer uten å få svar.
Mange kommuner fattet ikke formelle vedtak som er pålagt – og noen avviste å forholde seg til loven overhodet. Muntlige tilbakemeldinger og uformelle e-poster erstatter juridisk bindende vedtak.
Kommunal ansvarsfraskrivelse
Ulike kommunale avdelinger skyver ansvar frem og tilbake, og mange ansatte kjenner knapt til lovens eksistens. I flere tilfeller ble Gatejuristen møtt med «vi har ikke rutiner for det».
Selv i sakene der det ble fattet vedtak, var hjelpen ofte redusert til diffust definert «veiledning». Faktisk boligbistand er unntaket, ikke regelen, skriver Gatejuristen i rapporten.
Loven er i ferd med å bli en papirtiger
Janne Olise Raanes, programdirektør i Kirkens Bymisjon, sier i en kommentar:
– Uten et hjem rakner livet. Du har ikke et sted å lage mat, invitere venner til, eller sove trygt. Det går på helsa løs, gir en skakkjørt økonomi, og fører til ensomhet og konstant stress. Det finnes knapt noen reell rettssikkerhet for den som er i akutt boligkrise. Verken vedtak, informasjon eller tilgang til bistand er på plass i kommunene. Uten penger, tydelig ansvar og statlig tilsyn, forblir loven et løfte uten innhold.
Gatejuristen krever at regjeringen og kommunene raskt tar grep for å:
- Gi kommunene tilstrekkelige ressurser og klare retningslinjer
- Innføre en statlig tilsynsordning
- Sørge for lavterskel rettighetsinformasjon og rettshjelp
- Gjenreise det boligsosiale arbeidet som et faktisk politisk satsingsområde
Boligsosialloven må ikke bli et alibi for fraværende politikk. Den må bli et verktøy for en boligpolitikk med rettigheter og ansvar – ikke en ny paragraf i permen. Det handler om folks grunnleggende rett til et trygt hjem.