Boligbehovskartlegging snart klar
Bilde av Ilatrappen i Oslo, et kommunalt boligprosjekt som ble ferdigstilt i 1930
Ilatrappen er det siste av de store boligprosjektene fullført av Oslo kommune i mellomkrigsårene (1930), utformet av Harald Hals. Her sett fra Uelands gate (Foto: Helge Høifødt (CC BY-SA 4.0))

Boligbehovskartleggingen snart klar

I 2023 skal Temaplan for Oslo kommunes behov for kommunale boliger oppdateres med nye tall. Og i april skal tallene fra den årlige boligbehovskartleggingen foretatt i bydelene være kvalitetssikret og klare. Temaplanen er viktig da den gir viktige føringer for Oslo kommunes strategi for den kommunale boligsektoren.
Publisert:

I Temaplanen fra 2021 viste boligbehovskartleggingen at det var et stort udekket behov for kommunale boliger. Leieboerforeningen ønsker å følge med på om tilbudet av kommunale boliger i Oslo øker i forhold til behovet, slik målsetningen er.

Byrådets russtrategi

Men en kommunal bolig er ikke bare en kommunal bolig. Boligene skal også være egnet for ulike målgrupper og temaplanen for kommunale boliger må sees i sammenheng med blant annet Temaplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner. Byrådet vil gå fra et institusjonsbasert rusfelt til boligtilbud i egen bydel med desentraliserte tjenester der man bor. I forkant av vedtaket ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for byrådets russtrategi, hvor blant annet personer med egenerfaring med rusproblemer ble intervjuet. Et trygt sted å bo, og et meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid/aktivitet og sosialt samvær, ble ifølge Temaplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner beskrevet som viktigst.

En trygg bolig er grunnleggende

Så langt, så godt. Vi kan nok alle enes om at et trygt sted å bo er grunnleggende for å håndtere en hvilken som helst hverdag. Og Oslo kommune skal ikke bare tilby boliger, men egnede boliger til en differensiert beboermasse med ulike behov. Når bydelene skal tilby egnede boliger til en større andel av gruppen som har rus og psykiatrilidelser (ROP), stiller det helt spesifikke krav til den kommunale boligmassen som disponeres av bydelene. Bydelene må allerede avvise personer med rett til kommunal bolig, fordi tilbudet er for lavt i forhold til behovet i befolkningen. Det vil si at de hele tiden må prioritere mellom kvalifiserte søkere, hvor de med det mest påtrengende boligbehovet skal prioriteres.

Rus og psykiatri

Gruppen med rus og psykiatrilidelser er heller ikke en ensartet gruppe, men personer med ulike boligbehov, og behov for individuelt tilpasset oppfølging. I en presset kommunal boligsektor, med saksbehandlere i bydelene som hver dag må ta umulige valg, ser ikke kapasiteten i boligmassen ut til å være økt i tilstrekkelig grad med egnede boliger for å gi god omsorg til denne gruppen. I Boligbyggs årsberetning fra 2021 (siste tilgjengelige) er ROP-boliger registrert som omsorgsboliger og 38 varige boliger med personalbase og tilpasset oppfølging til personer med alvorlige rus- og psykiske helseproblemer inngår under kategorien omsorg.

En større og mer differensiert boligmasse

Velferdsetaten har ansvaret for å tilby boliger til den delen av beboermassen med størst utfordringer, herunder heldøgnspleie. I Temaplan for Oslo kommunes rusinstitusjoner står det at det skal gjennomføres en forsiktig omstilling med en reduksjon på 52 institusjonsplasser i perioden 2021 – 2023. Hvor stor andel av denne gruppen som skal ivaretas av Velferdsetaten, og hvor stor andel som skal bosettes av bydelene er for oss ukjent. Det vil avhenge av personenes funksjonsnivå, hvilket ellers også vil variere hos hver enkelt i perioder. Bydelene vil ikke bare ha behov for en større og mer differensiert boligmasse, men også for gode rutiner for samarbeid med ulike helsetjenester.

De to temaplanene henviser til hverandre, og i temaplan om rusinstitusjoner skrives det at byrådet gjennom boligbehovsplanen vil stimulere til en utvikling på det boligsosiale feltet fremover med nok boliger og differensierte botilbud. Temaplanen for kommunalt boligbehov svarer med at bedre tilgang til en differensiert boligmasse er av sentral betydning for omstillingen og måloppnåelsen i temaplanen for rusinstitusjoner.

Så langt, så godt. Oslo kommune er enige med seg selv om at det er et stort behov for en større og mer differensiert kommunal boligmasse. Det er vi i Leieboerforeningen også enige i.

Hvem skal bo hvor?

Program for rusfeltet i Oslo 2020-2024 (PRIOslo), som er etablert for å nå målene i strategisk plan for rusfeltet, presenterer i en kunnskapsrapport fra 2021 en utvidet matrise for ROP, der beboergruppen inndeles i syv grupper basert på funksjonsnivå. De syv gruppene bosettes deretter i teorien i definerte og konkrete boligtilbud med tilpasset bemanning og helsetjenester. Mye er dermed lagt til rette for at overgangen fra et institusjonsbasert rusfelt til boligtilbud i egen bydel skal fungere etter hensikten.

Rapporten fra PRIOslo peker imidlertid også på noen konkrete utfordringer. Det ene er at få tiltak for gruppen med rus og psykiatrilidelser realiseres i Oslo. Kun tre av ti planlagte prosjekter er blitt realisert. Årsaken er ofte økonomi i bydelene eller uenighet om fordeling av forvaltning, drifts og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) mellom bydel og Boligbygg. En annen utfordring er at bemanning endres fra plan til oppstart. «I flere botiltak har bemanningstettheten blitt redusert fra plan til oppstart. Dette har for noen tiltak ført til at beboergruppen er en annen enn tiltenkt. Et tiltak i Oslo måtte legges ned på grunn av lavere bemanning enn planlagt/ønsket da dette førte til uro og utrygghet, og ble et uegnet tilbud for beboerne».

Boligtilbudet må materialiseres

Det hjelper med andre ord ikke å ha en teoretisk plan for hvordan beboerne i kommunal bolig i Oslo skal få tilgang på en egnet bolig hvis planen ikke materialiseres i konkrete boliger. Saksbehandlerne i bydelene kan ikke tildele rett bolig til rett person dersom boligen ikke finnes. Vi venter dermed spent på tallene fra boligbehovskartleggingen for 2022, for å se om det finnes nok kommunal murstein til å følge opp de gode intensjonene.

Les mer: