Gebyrer og andre tillegg til husleien er ofte ulovlig

Det er ikke uvanlig at leieboeren binder seg til å betale diverse gebyrer og tillegg i forbindelse med leieavtalen. Det kan for eksempel være at leieboer må betale gebyr for skriving av husleiekontrakten, gebyr til banken for opprettelse av depositumskonto, faste tillegg for fellesutgifter, eller gebyr dersom leieboeren må trekke seg fra leieavtalen. Utleieren og leieboeren kan imidlertid ikke fritt avtale hvilke ytelser eller hvor store ytelser leieboeren skal betale.




  • Gebyrer og andre tillegg til husleien er ofte ulovlig

I husleielovens kapittel 3 finner vi forbud mot å oppkreve andre ytelser enn husleie, elektrisitet og brensel, vann og avløp der utleier betaler etter målt forbruk, samt depositum og/eller garanti. Reglene i kapittel 3 er utformet slik at det er ulovlig å avtale at leieren skal betale andre ytelser enn dette.

I tillegg til det som følger av kapittel 3 kan utleier kreve purregebyr dersom husleien ikke betales rettidig. Dette følger av  inkassoforskriften og således særskilt lovregulert. Vi ser en rekke eksempler på utleiere som i kontrakten bestemmer at det ved purring påløper gebyrer som i størrelse ligger langt over det tillatte. Purregebyret er per juni 2011 kr 61,-. Et vilkår for å kunne kreve purregebyr, er at purringen er sendt tidligst fjorten dager fra forfall.

Hvilke type ytelser er ikke tillatt
Det er blant annet ulovlig å avtale at leieboeren skal betale gebyr for inngåelse eller skriving av kontrakt. Dette er svært vanlig der utleier bruker meglerfirma. Ellers ser vi en rekke eksempler på at leietaker blir pålagt å betale gebyrene ved opprettelse av depositumskonti. Dette kan for eksempel være et forsøk på å presse leietakeren til å akseptere bruk av irregulær konto. Ellers er det også forbudt å avtale at leietakeren skal betale særskilt for kabel-TV, trappevask, vaktmester, forsikringer, administrasjon, offentlige avgifter eller fellesutgifter generelt.

Eksempler :

  • Kontraktsgebyr 
  • Kostnader ved bruk av utleiemeglere
  • Gebyr for depositumskonto 
  • Kabel-TV 
  • Vaktmester 
  • Offentlige avgifter 
  • Trappevask 
  • Forsikring 
  • Fellesutgifter


Leieboerens krav om tilbakebetaling. Motregning
Av husleielovens § 3-7 følger at den som har betalt beløp i strid med bestemmelsen alltid kan kreve beløpet tilbakebetalt. I stedet for å kreve tilbakebetaling kan leietakeren trekke fra det ulovlig innbetalte beløpet i kommende husleie. Dette er en enkel og grei måte å få dekket kravet på. Leietakeren bør da gi utleier skriftlig melding om dette på forhånd. Dette kan gjøres i eget brev eller påskrift på betalingsblankett.

Renter
I henhold til § 3-7 tredje ledd forrentes kravet etter forsinkelsesrenteloven. Renten er per juni 2011 på 9% og løper normalt fra den dagen leietakeren innbetalte beløpet. Dette vil i likhet med hovedkravet være gjenstand for krav om tilbakebetaling.

Skal man signere kontrakter som omfatter ulovlige ytelser ?
Ufravikelige regler om tillegg til husleien, kombinert med regler om tilbakebetaling/motregning betyr i praksis at det er liten risiko forbundet med det å underskrive en kontrakt der ulovlige ytelser er tillagt leien. Etter at kontrakten er undertegnet er det for så vidt bare å nekte å betale disse. Skulle man ha betalt noen av disse er det bare å trekke beløpet fra i kommende leie. Dersom man sier fra på forhånd er det stor sannsynlig for at utleier enten finner en annen leietaker eller i beste fall setter opp husleien.