Dyrehold

Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieboeren holde dyr. Forutsetningen er at gode grunner taler for det og at dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.





  • Dyrehold

Bestemmelsen om dyrehold i leieforhold er i husleieloven § 5-2. Bestemmelsen er skjønnsmessig, noe som betyr at det må vurderes konkret i det enkelte tilfelle om leieboer kan holde dyr. Utgangspunktet er at utleier har anledning til å fastsette et generelt forbud mot dyrehold i eiendommen. Om utleier har gitt et slikt forbud må leieboer som hovedregel respektere dette. Om leieboeren har gode grunner til å holde dyr, kan leieboer likevel ha dyr. Det oppstilles da et krav om at dette dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.

Et eksempel som utvilsomt er en god grunn er en svaksynt leieboer som trenger førerhund. Men også sosiale og velferdsmessige grunner kan være en god grunn for å holde dyr. Begrunnelsen for å ville ha dyr må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Leieboers behov for å holde dyr må ses i sammenheng med om dyreholdet er til ulempe for utleier eller øvrige bruker av eiendommen. Ulemper med leieboers dyrehold kan være støy, ubehagelig lukt eller eksempelvis allergiske reaksjoner. Jo større ulempe dyreholdet får for øvrige brukere av eiendommen, jo større må behovet til leieboer for å holde dyr være.

Hvor går grensen?
Loven er generelt formulert, og det er umulig å si nøyaktig hvor grensen går, fordi det alltid vil være individuelle forhold på leier- og utleiersiden. Hvis utleier mener grensen er overskredet, vil det være naturlig at han først krever at leieboeren gjør noe for å begrense problemet, for eksempel ikke lar hunden gjøre fra seg på eiendommen, eventuelt plukker opp etter den, ikke lar hunden gå løs og eventuelt ikke lar hunden være alene hjemme hvis det er bjeffing som er problemet. Hvis dette ikke hjelper, kan han kreve at dyreholdet opphører. Hvis leieren ikke retter seg etter dette, har utleieren valget mellom å akseptere dyreholdet likevel eller å gå til oppsigelse (eventuelt utkastelse) av leieforholdet. Hvis leieren protesterer på oppsigelsen, må utleieren gå til rettssak for å få avgjort om oppsigelsen er gyldig. Retten vil da legge vekt på de gode grunnene vurdert opp mot ulempene.

Emmeline
I eldre leiekontrakter var det vanlig at dyrehold kun var tillatt etter skriftlig tillatelse fra utleier. Brudd på slike bestemmelser kunne medføre oppsigelse. I 1993 falt den  såkalte Emme­line-dommen i Høyesterett. Høyesterett avgjorde at utleier ikke kunne hindre leieboer å ha innekatt. Ordensreglene i et borettslag ga ikke grunnlag for å gripe inn i den enkeltes private livsførsel innenfor hjemmets fire vegger dersom et slikt inngrep forringet den enkelte beboers livskvalitet, og uten at hensynet til andre mennesker gjorde inngrepet påkrevd. En forutsetning var imidlertid at de øvrige beboerne ikke ble påført ulempe ved en innekatt i nabolaget. Denne avgjørelsen er noe av grunnlaget for dagens lov.


Relaterte artikler

Leietakers vedlikeholdsansvar I husleieloven § 5-3 er både leietakers og utleiers vedlikeholdsansvar beskrevet. Det står også at partene står fritt til å avtale andre fordelin...
Oppsigelse ved epost - gyldig eller ikke? Leieboerforeningen ba KMD om å foreta en lovtolkning om skriftlighetskravet ved oppsigelse. Husleielovens § 9-7 første ledd slår fast «Opps...
Ulovlige leieavtaler - du kan ta siste stikk! Husleieloven vil i mange tilfeller komme deg til unnsetning. Vi skal her gjennomgå noen av de mest vanlige forpliktelsene som utleier ulovlig dytter p...
Reglene om husleieøkning Den husleien partene avtaler ved leiestart er i utgangspunktet bindende for begge parter. Markedsleie vil pr definisjon aldri være for høy. Det er imi...
Når utleier vil inn Mange utleiere, spesielt private, har dårlige kunnskaper om husleieloven, og de tror de kan gjøre som de vil med leieobjektet. Men når det er inngått ...