Radon i utleieboliger

Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. Mengden radon i grunnen avhenger av hvor i landet man bor, slik at enkelte områder er mer utsatt enn andre. Denne gassen kan trenge inn i boliger og det er i strålevernforskriften satt krav til hvor høye nivåer av radon som kan forekomme i en bolig.




  • Radon i utleieboliger

Radon gir økt risiko for å utvikle lungekreft. Risikoen øker jo høyere radonnivået er, i tillegg til lengden på oppholdstiden. Røykere er mest utsatt. Det er først og fremst det å bo og oppholde seg i forhøyde radonnivåer over år, som gir en betydelig risikoøkning.

Utleier skal måle
Som eier av boligen har utleier plikt til å sørge for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som mulig, og det skal ikke overstige 200 Bq/m3. Det er den absolutte maksverdien. Dersom nivået overstiger 100 Bq/m3 har utleier plikt til å iverksette tiltak for å få nivået lavere. Som leietaker kan man derfor kreve at utleier måler radonnivået eller legger frem rapporter fra tidligere målinger, slik at man kan være sikker på at boligen ikke har for høye verdier. Hvor ofte man kan kreve måling beror på flere forhold. I de fleste tilfeller bør man måle mellom hvert femte og hvert tiende år. Dersom det tidligere er målt for høye nivåer av radon, og det er gjort tiltak, kan man kreve målinger oftere enn dersom det ikke har vært et problem tidligere.

 
 
      

Sporfilmmåler

Dersom utleier ikke ønsker å måle radonnivået, kan du som leietaker måle dette selv. Statens strålevern har gitt retningslinjer for hvordan slik måling skal gjennomføres - klikk her. Disse må følges for å sikre et godt og pålitelig resultat. Man kan måle både ved hjelp av elektroniske måleapparater og ved hjelp av sporfilm, men Leieboerforeningen anbefaler måling ved sporfilm da det både er billigere og vil gi dokumentasjon på resultatet.

TiltaksgrenseDersom radonnivået blir målt til over 100 Bq/m3, plikter altså utleier å iverksette tiltak for å få nivået ned. Dette kan være å tette igjen åpninger ned mot grunnen, slik at man forhindrer gassen å sive inn i boligen. Små sprekker tettes ofte med fugemasse som er laget for dette formålet. Denne måten å hindre innsig av radongassen på, er den billigste utbedringsmetoden. Andre tiltaksmetoder er å sørge for bedre ventilasjon i bygget, ved å installere ventilasjonsanlegg, ytterligere ventiler og /eller å rengjøre de ventiler som finnes slik at de fungerer bedre. Dersom det er tilstrekkelig å rengjøre ventiler, vil dette også være en billig utbedringsmetode. Et siste alternativ er å installere en radonbrønn som skal forhindre gassen i å sive inn i boligen. Dette er ofte effektivt, men et kostbart tiltak.

Er radonnivået i boligen over 200 Bq /m3 kan boligen ha en mangel etter husleieloven § 2-2 og § 5-1, ved at nivået overstiger maksimumsverdien i forskriften. Dersom det foreligger en mangel og utleier ikke gjennomfører tiltak, kan du som leietaker selv iverksette tiltak for utleiers regning. Du bør imidlertid søke å gjøre dette så billig som mulig, og velge den rimeligste måten å utbedre på i første omgang, da man bare får dekket nødvendige kostnader for å utbedre. Dersom radonnivået er så høyt at det trekker ned leieprisnivået for leiligheten, kan man også kreve prisavslag i husleien.

Som beskrevet innledningsvis, skal man bo ganske lenge i en bolig med forhøyd radonnivå før det utgjør en høy helserisiko. Det skal derfor veldig mye til for at man skal kunne heve leiekontrakten og flytte ut umiddelbart, der man har fått påvist et radonnivå over grenseverdien. I de fleste tilfeller har leietakere rett til å si opp kontrakten og kan flytte ut etter utløpet av oppsigelsestiden. Så lenge man har avtalt oppsigelsesrett, kan man som hovedregel ikke kreve å få heve kontrakten.

Les mer: