Våre minste (og ekleste) husdyr

Brun pelsbille kjent som majorstubillene elsker ull og hårrester som samler seg i sprekker i lister og tregulv. Men den tynner ullpapp under parketten er også namsemoms.

De bor i matskapet, bak komfyren, i ventilasjonssystemet, på badet, under gulvet. De flyr inn av åpne vinduer eller du bærer de med deg hjem i handlenettet. De er flinke til å holde seg skjult og heldigvis er de fleste ganske harmløse. De er insektene - eller småkrypene som vi kaller dem.




Blant våre minste husdyr finnes det de som gnager i stykker hele hus uten at du merker det. Andre spiser opp maten din, noen bærer med seg smitte og noen suger blod.

- De fleste av disse smådyra er ganske ufarlige, sier entomolog og 1. konservator Geir Søli på Zoologisk museum i Oslo. Noen tror de drar med seg all verdens farlige sykdommer eller at hus faller sammen som korthus i løpet av kort tid. Det er sjelden så alvorlig. Selvfølgelig liker ingen å finne larver og biller i matskapet eller små kryp som titter opp av hull og sprekker i det gamle furugulvet. Men ofte er insektene mest et kosmetisk problem.

Gjennom Universitet i Oslo tilbyr Zoologisk museum privatpersoner artsbestemmelse av småkryp og råd om hva man kan gjøre for å bli kvitt dem. Det er greiest å møte opp personlig eller sørge for å få oversendt et par eksemplarer av arten. Man kan også sjekke ut Zoologisk museum internettside som har oversikter over småkryp i boligen og som gir mange svar til engstelige beboere. I Oslo kan man også kontakt Helse- og velferdsetaten.

En farlig fyr 
Husbukken er en lite hyggelig å få i hus. Larvene spiser opp fibrene i trevirke og kan gjøre alvorlig skade på trekonstruksjoner i hus og hytte. Den er mest utbredt langs kysten og ved fjorder fordi den liker en fuktig værtype. I Oslo er den heldigvis sjelden.

Stokkmauren er noe mer vanlig rundt hovedstaden, og naturlig nok der hus ligger i tilknytning til skogsområder. Stokkmaurene gjør også stor skade. Den bygger bol og ganger inne i trevirket. Ofte er det ikke mulig å se tegn til skade, men bak tilsynelatende frisk treverk kan tømmeret være gjennomperforert. Et lite angrep kan man kanskje takle selv med gift som er å få kjøpt i butikken. Men er maurangrepet av litt størrelse, må man ha hjelp fra et profesjonelt firma

Søli sier at mange av henvendelser til museet dreier seg om en av de mange, men stort sett ufarlige borebillene. Disse spiser og lever mellom barken og veden, men gjør normalt liten skade.

En bille for alt
I mat finner vi ulike biller. Mange er spesialisert på én type mat som for eksempel melbiller og fleskebiller. Tørket frukt er også populært, og det finnes til og med en egen tobakksbille. Som regel kommer de inn i huset sammen med maten eller gjemt i innpakningen. De spiser maten og dermed gjør de skade. Ikke er de spesielt lekre å servere på tallerkenen heller. Derfor bør man bli kvitt dyra. Det innebærer for de fleste at man kaster maten som er angrepet. Mat som man ikke kan se er angrepet legges i fryseren 3-4 dager. Da dør dyra. Deretter må man støvsuge og gjerne også børste der dyra ble funnet. Vasking med klorin, salmiakk og lignende hjelper ikke. Snarere kan det forverre situasjonen fordi det øker luftfuktigheten og bedrer livsgrunnlaget for dyra. Gift hjelper, men de fleste vil helst unngå dette der mat oppbevares. Det er altså ikke nødvendig å kaste mat for mange tusen kroner selv om man oppdager småkryp.

Det er forresten smart å dra fram komfyr og løse skap med visse mellomrom for å sjekke. Sjekk også bak den utdragbare brødfjelen. Her samler det seg fort matrester og fett som er snadder for en del småkryp.

Kakerlakken
Kakerlakker kan være smittespredere. Det ene øyeblikket kan de kose seg med avføringen fra en hund eller katt - det neste øyeblikket koser de seg kanskje med spekeskinken din. Det er selvfølgelig ikke særlig bra. Kakerlakker finner vi overalt og det er mange eksempler på bolighus i Oslo som er angrepet. Kakerlakker trives likevel best i såkalte storhusholdninger som hybelhus. Ellers er matvarelagre, bakerier og storkjøkkener steder hvor kakerlakkene trives. Det er den tyske kakerlakken som er mest utbredt i Norge. Den store amerikanske kakerlakken er heldigvis sjelden. Vår egen norske kakerlakk trives ikke innendørs i det hele tatt, så den regnes vi ikke som skadedyr.

Kakerlakker er ofte et resultat av mangelfull rengjøring. Har man først fått kakerlakker må man ha profesjonell hjelp, og det er helst gass som må til for å ta knekken på disse dyra.

Blodsugerne
Veggedyr er en tege. Det er en liten blodsuger som skjuler seg i små sprekker i veggen, bak et speil eller et bilde. Om natten kryper de frem, gjerne bortetter taket hvor de slipper seg ned på et sovende menneske. De suger blod og etterlater seg sviende og kløende stikk. Det er forskjellig hvordan folk reagerer på slike bitt - noen klør infernalsk mens andre merker det knapt. Veggedyr er ikke bra og bør gasses ut. Veggdyr er ikke utryddet, og det rapporteres stadig om nye tilfelle, og i det siste en oppblomstring. Man kan få med seg veggedyr hjem fra ferie i utlandet, hvor det er vanligere.

Lopper er ikke uvanlig, og de finnes i et stort antall og varianter. Ved Sognsvann har vi noen år vært plaget med mye fuglelopper. Mange badende har fått merke det. Ellers har vi hønelopper, bikkje- og kattelopper og mange andre typer. Disse skal som tegene også ha blod for å leve. De foretrekker en type blod, for eksempel hundeblod, men er villige til også å prøve varianter, blant annet menneskeblod. Det smaker ikke særlig godt, og derfor prøver de raskt et nytt borehull et lite stykke bort fra det første. Og så kanskje et tredje og et fjerde. Det er derfor vi får flere loppestikk, ofte på en rett linje etter hverandre. Stikkene klør, men ellers er de ufarlige. Menneskeloppen er heldigvis utryddet i Norge. Stikkene fra den var langt verre enn det vi ser i dag.