Misforstått om Startlån





  • Misforstått om Startlån
    Martin Gustavsen

Adressa har den 28. mai en stor sak om at Trondheim kommune strammer inn i bruken av startlån. Dette er bare delvis riktig, og ikke det som er viktig i Rådmannens innstilling.

Av Martin Gustavsen, leder Leieboerforeningen avd. Midt-Norge

Regjeringen har vedtatt at startlånsordningen skal rettes mot de vanskeligstilte og gis en sosial profil, men kommunen stritter i mot. Regjeringen og Husbanken vil gi muligheter til de vanskeligstilte og de som trenger støtte. Rådmannen i Trondheim følger den vedtatte forskriften og senker inntektstaket, men setter et høyt inntektsgulv og vil ekskluderer mange av de mest vanskeligstilte. Roar Aas (AP) fra Finans- og næringskomiteen vil ikke engang følge forskriften og vil gi startlån til førstegangsetablerere. Endringen i startlånsordningen ble forøvrig forslått av Stoltenberg-regjeringen og vedtatt av Solberg-regjeringen.

Det er i hovedsak tre ting som er viktige og kritikkverdige i forslaget til nye kommunale retningslinjer. Hvilken komité som skal behandle saken, hvordan inntektsgulvet settes og hvem automatisk ekskluderes fra ordningen.

 Oppgavene til bystyrets komiteer er beskrevet på Trondheim kommunes nettside:

Helse- og velferdskomiteen behandler saker som … botilbud…

Forvaltning av Startlån ligger under kommunaldirektør for Helse og velferd og det er han som har innstilt i saken, men likevel er det kun Finans- og næringskomiteen som skal behandle endringen av retningslinjene før Bystyret. Det burde vært Helse og velferdskomiteen. Dette kan synes lite viktig, men jeg mener det viser et fokus hvor kommunen tenker på kommunens økonomi og ikke på velferdstilbudet til de boligsøkende i Trondheim.

I forslaget fra Rådmannen settes gulvet for når man kan få lån, der man har et disponibelt beløp på nivå med SIFOs referansebudsjett (7750 for enslig mann) etter at utgifter til bolig, bil og andre lån er betalt. Dette bygger på en misforståelse av hva referansebudsjettet er. I 2011 gjorde Statens institutt for samfunnsforskning selv en vurdering av om deres referansebudsjett er egnet som grunnlag for å vurdere startlån, dette gjorde de på oppdrag fra Husbanken. De konkluderte med at det er det ikke, det er to årsaker til dette.

For det første er SIFOs referansebudsjett laget for et alminnelig forbruk, altså rundt medianen av Norges husholdninger. Siden målgruppen for startlån er de vanskeligstilte er det naturlig at deres forbruk ligger et stykke under medianen.  For det andre er referansebudsjettet laget på en måte som gjør at man kan leve på de gjeldende satsene til evig tid. Mens det er all grunn til å anta at hvis man blir innvilget startlån, og i alle fall hvis man velger fastrente vil det disponible beløpet øke over tid. Grunnen til dette er at man vil betale det samme i f.eks 20 år, mens inntekten vil øke hvert år. Når det gjelder lengde på fastrenteavtale har igjen Rådmannen foreslått en usosial profil, forslaget åpner ikke for fastrente i en lenger periode enn 10 år, noe som også strider mot forskrift om rente- og avdragsvilkår for Husbanken.

SIFO foreslår selv at man istedenfor referansebudsjettet bruker et minimumsbudsjett man kan leve på i ca. 5 år, de mener man da vil kunne ha en lånekostnad på mellom 1 500 (enslig) og 3 800 (enslig og tre barn) mer per måned, avhengig av størrelsen på husholdet. Forøvrig mener Trondheim kommune at enslige som får sosialstønad kan klare seg med i ca. 2000 mindre enn SIFOs referansebudsjett. En enslig kvinne med tre barn og bil vil hvis hun tjener maks (511 470) og har en skatteprosent på 28 % disponere 5863 per mnd. til bolig.

Det tredje problematiske punktet i forslaget er hvem som ikke vil få en individuell behandling, men blankt avvises.  Dette gjelder personer med gjeldsordning eller betydelige gjeldsproblemer, uoppgjorte betalingsanmerkninger og i praksis personer med misligholdt leieforhold overfor Trondheim kommune. Dette viser tydelig at det er økonomi og risiko for kommunen som er i fokus og ikke søkerens beste.

Forskriften åpner for at personer med mye gjeld kan refinansiere denne ved hjelp av Startlån, dette vil ofte føre til lavere boutgifter og et bedre liv for den vanskeligstilte husstanden. Rådmannen vil ikke gi denne muligheten. Veilederen for gjeldsordning åpner for at bolig kan holdes utenfor gjeldsordningen og at det er en prioritet at folk får bo stabilt. Hvis en husholdning med gjeldsordning går fra leid bolig til eid bolig vil ofte boutgiftene bli lavere. Derfor burde det ikke være noe i veien for at man åpner for at personer under gjeldsordning kan motta startlån. Det samme argumentet gjelder for hushold med betalingsanmerkning, hvis innvilgelse av startlån fører til lavere boutgifter vil det være positivt for alle at det innvilges. Det samme argumentet gjelder også for misligholdte leieforhold til kommunen. I tillegg kan man da inngå en nedbetalingsplan for det misligholdte beløpet, den avtalen kan også innebære automatisk trekk.

Kommunen har et fokus på risiko og det er forståelig, men risikoen er minimal, de siste ti årene har tapene vært på mellom 0,03 og 0,2 % årlig. De siste årene har Husbanken også innført en ordning der kommunen dekker de første 25 % av tapene og Husbanken det resterende tapet. Dette viser at tapene har vært veldig lave de siste årene, og startlån skal være et risikolån, det er et lån til husholdninger som ikke får lån i banker og det skal være innrettet mot de vanskeligstilte, så derfor ber jeg politikerne om å ha rett fokus i behandlingen av retningslinjene den neste måneden.

 


Relaterte artikler

Utkastelser, oppsigelser og husleieøkning må stanses Vi i Leieboerforeningen blir stadig kontaktet av bekymrede leieboere som har mistet deler av inntekten sin som følge av regjeringens høyst nødvendige tiltak for å hindre spredning av coronaviruset. Vi jobber kontinuerlig for å få oversikt over leieboernes situasjon, og har nå sendt over nye forslag til boligpolitiske strakstiltak til myndighetene.

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.