Beretninger om en varslet katastrofe?

Oslos raske vekst krever utbygging. Likevel overses betydningen av systematisk oversikt over byens undergrunn. Ulike typer risiko og sårbarhet må i større grad vurderes i byutviklingen, slik oppslag om ustabil grunn i Bjørvika illustrerer. Har kommunene tilstrekkelig kunnskap til å hindre fremtidige katastrofer?





  • Beretninger om en varslet katastrofe?
    Geoteknikere varsler at Bjørvika synker raskere enn antatt og at Norges dyreste tomter bygges ut på landets dårligste byggegrunn (Foto: Bjørn Erik Pedersen / Wikimedia Commons)

Av Hans de Beer (Norges geologiske undersøkelse), Gro Sandkjær Hanssen (NIBR), Kjell Harvold (NIBR) og Ragnhild Skogheim (NIBR).

I 1953 gikk et skred ved Bekkelaget i Oslo. Det var 190 meter bredt og tok med seg 100 meter av Mosseveien.

Det skjedde da folk skulle til jobb, og fem mennesker mistet livet. Skredet gjorde at kommunen innså behovet for god kartlegging av byens grunnforhold.

Undergrunnskartverket ble lagt til geoteknisk kontor i kommunen, som hadde kompetanse og lokal kunnskap. Gjennom årene ble det samlet mye geoteknisk informasjon som kommunen og private aktører dro nytte av i plan- og utbyggingsarbeid.

Kommunen la ned geoteknisk kontor i 2006, og siden har det systematiske geotekniske kartleggings- og målearbeidet innad i kommunen ligget brakk.

Synkehull
Geoteknikere varsler nå at Bjørvika synker raskere enn antatt og at Norges dyreste tomter bygges ut på landets dårligste byggegrunn.

I april dukket det opp et «synkehull» i Sagveien. I Oslo står 3000 vernede bygg på trefundamenter. Markedsverdien er 120 milliarder.

Når grunnvannet synker medfører det lufttilførsel, nedbrytning og uopprettelige skader. Byggegroper og tunneler drenerer grunnvann. I 1997 var Nordre Puttjern en av norgeshistories største byggeskandaler. Planlegging og utbygging kan altså skje uten at noen har full oversikt over konsekvensene.

Generell trend
Oslo er Europas raskest voksende by, noe som krever utbygging. Likevel overses betydningen av systematisk oversikt over byens undergrunn.

Selv om kommunen nå utreder temaet, kan resultatet bli outsourcing. Dette er i tråd med en generell trend: at kommunene ikke besitter spesialistkompetanse selv.

Utbygger er ansvarlig for å innhente ekspertkunnskap fra konsulenter: for eksempel geoteknisk kompetanse for å avdekke skredfare, biologisk og arkeologisk kompetanse for å utrede hvordan biodiversitet og kulturminner tas hensyn til. Dette fører til at:

  • Ekspertkunnskap hentes inn bitvis og fragmentert i utbyggingsprosjekt.
  • Eksisterende data ikke blir systematisert og gjenbrukt.
  • Dårlig bestillerkompetanse i kommunen og større risiko for at viktig kunnskap ikke hentes inn.
  • Økt sårbarhet for klimaendringer, med hyppigere ekstremnedbør og påfølgende flommer og skred.

Hukommelse
Samfunnet kan aldri bli risikofritt, men et kunnskapsbasert samfunn bør dra nytte av kunnskapen.

Hvordan kommunene organiserer seg med hensyn til spesialistkompetanse – om den finnes i kommunen eller bestilles inn av konsulenter – påvirker deres institusjonelle hukommelse.

Dermed påvirkes også kommunenes kapasitet til å møte fremtidig økt risiko rundt grunnforhold og skred, som følge av klimaendringer og økt byggeaktivitet.

Kilde: Aftenposten.no 
 

 

 

Foto: Barcode i Bjørvika, Oslo. Bjørn Erik Pedersen / Wikimedia Commons

 


Relaterte artikler

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.