Parsellhagen på Haugenstua

Leieboerforeningen har besøkt en av Groruddalens største parsellhager, der 100 familier har opp til 70 kvadratmeter dyrkeplass hver. Parsellhagen oppsto i 2008 som et ledd i Groruddalssatsingen, og etter ønske fra beboere i området.


  • Publisert: fredag 29 juni, 2018 - 14:34
  • Skrevet av: ARA



Da ønsket om parsellhager vokste fram i nabolaget, var Oddvin Forbord ansatt i Groruddalssatsingen, og dermed ble han ansvarlig for å utvikle prosjektet i samarbeid med beboerne i området. Nå er Forbord pensjonist, og bruker litt av fritiden sin til å jobbe som frivillig i Leieboerforeningen. Forrige uke tok han med Leieboerforeningen, bydel Søndre Nordstrand og Selvaag Realkapital med til Haugenstua for å drikke te, smake på urter og snakke med bybøndene i parsellhagen.


Forbord forteller at beboerne gikk sammen og organiserte seg i et parsellhagelag, og at de fikk opplæring og hjelp til å lage vedtekter og organisere driften av parsellen seg i mellom.  Gjennom Groruddalssatsingen ble det gitt tilskudd til å opprette parsellen. Gjerder ble satt opp og parsellene delt inn, og hagelaget gravde ned rør til vannforsyning på dugnad. De første årene var bydelen representert i styret, men etter noen år, trakk bydelen seg ut, og parsellhagelaget drifter nå seg selv uten bistand fra andre.
Hver parsell-bonde betaler omtrent 700 kr. i året for leie mellom 30 og 70 kvadratmeter med jord. En rimelig sum, men for å dyrke på et så stort område, kreves det mye egeninnsats og dugnad.

 

Oddvin Forbord, frivilligkoordinator i Leieboerforeningen

Oddvin Forbord, frivilligkoordinator i Leieboerforeningen 

De fleste av Haugenstuas bybønder bor i borettslag og sameier i området, og det er mange nasjonaliteter i parsellen. Det bærer også avlingene preg av. Iransk sjuårig purre, kurdisk tannrense-urt og tyrkiske mynter dyrkes i rikt monn, i tillegg dyrkes mindre eksotiske vekster som poteter, jordskokk, løk, gresskar og urter. Felles for parsellene er at de gir store avlinger, og at bøndene bruker store deler av fritiden sin her. Sesongen starter så snart snøen er borte, og varer til vinteren kommer. Noen av pensjonistene som dyrker i parsellen, tilbringer ni timer daglig her, og vår vert for dagen, kurdiske Barakat, forteller at dette er et helsefremmende tiltak som gir økt livskvalitet for mange.
 

Parsellhagenes betydning

I Oslo finnes det til sammen rundt 25 parsellhager. I følge Oslo parsellhagelag, stammer den første parsellhagen fra begynnelsen av 1900-tallet, og formålet med parsellene var å gi fattige familier bedre økonomi gjennom mulighet for matauk. Dessuten var parsellhagene ment som en avlastning for trangbodde familier, og som et helsefremmende tiltak. Selv om matauk ikke lenger er viktig i familieøkonomien, har fremdeles parsellhagene stor betydning både for helse og trivsel. Og siden trangboddhet er en vanlig faktor i de fleste fortettede byområder, er det stort behov for steder som Haugenstua parsellhage.


Kommunale beboere ønsker seg parseller
I Oslo samarbeider Leieboerforeningen tett med bydel Søndre Nordstrand og med Selvaag Realkapital, som har bygget utleieboliger med kommunal tilvisningsrett på Søndre Nordstrand. I år deltar vi i et dyrkeprosjekt i en av de kommunale gårdene i Bjørndal, og vi håper å kunne ta dette prosjektet et steg videre, slik at vi i fellesskap med Selvaag, bydelen og beboerne kan se på muligheten for å opprette en parsellhage i Bjørndal til neste år.
 

Kilde: parsellhager.no

.