Beboerne viser vei på Stovner

Gjennom hele 2016 har Leieboerforeningen samarbeidet med beboere og ansatte i bydel Stovner om beboermedvirkning i kommulane bomiljø. Vi skulle lære beboerne om gårdsorganisering, men endte opp med å lære mest selv.





  • Beboerne viser vei på Stovner
    Beboere og ansatte på frokostmøte om medvirkning. Foto: Johanna Engen

Leieboerforeningen har i 2016 gjennomført prosjektet Bedre bomiljø i samarbeid med bydel Stovner i Oslo kommune. Prosjektet er finansiert med Husbankens kompetansetilskudd. Prosjektets hovedmål har vært å bidra til å styrke beboermedvirkning i en større kommunal blokk i bydelen, og på denne måten å bidra til å styrke bomiljøet. Bydel Stovner prioriterer bomiljø i kommunale gårder høyt, og vi har lært mye av vårt tette samarbeid med bydelen. 

Prosjektet har inneholdt tilbud til gårdsstyrene i blokka, så vel som blokkas øvrige beboere. Gjennom kurs og verksted har gårdsstyrenes medlemmer lært om historien bak de kommunale leiegårdene i Oslo, om organisasjonskultur og foreningsliv, om konflikthåndtering, om gårdsstyrenes roller og om viktigheten av medvirkning. Sammen har vi også laget informasjonsmateriell som deles ut til alle beboere i blokka, samt en håndbok i gårdsorganinsering til bruk for nye og gamle medlemmer i gårdsstyrene. Vi har også reist på studietur sammen til Aarhus i Danmark, for å lære om blant annet beboerstyrt områdeutvikling og frivillighet, og vi har arrangert frokostmøte om medvirkning i det boligsosiale arbeidet i fellesskap med nettmagasinet Bytopia. Beboerne i blokka har dessuten hatt besøk av jurist fra Leieboerforeningen for å lære om plikter og rettigheter knyttet til inneklima i blokka, og Konfliktrådet har vært på besøk for å kurse beboerne i konflikthåndtering. 

Gårdsorganisering i kommunale gårder i Oslo
Fram mot andre verdskrig var det mange store gårdskompleks i Oslo. Gårdene var bygd for arbeiderklassen, og standarden var god. Leietakerne hadde tidsubestemte kontrakter, og dette medførte stor grad av botrygghet. Gårdene var organisert med gårdsstyrer, der beboere jobbet for bomiljøet i fellesskap. Parallellt med etterkrigstidens nedbygging av den kommunale boligmassen, har mange av gårdsstyrene i de kommunale gårdene forsvunnet, uten at dette har direkte sammenheng. Oslo har siden 1920-tallet hatt en egen interesseorganisasjon som har jobbet for beboere i kommunale boliger, men organisasjonens aktiviteter opphørte for et par år siden, og blant annet derfor har Leieboerforeningen tatt en mer aktiv rolle som beboernes representant i kommunale gårder. Vi samarbeider med både bydeler og beboere i kommunale gårder om bistand til opprettelse av gårdsstyrer og lignende. 

Medvirkning som suksessfaktor i det boligsosiale arbeidet 
Bomiljøarbeid er ikke lovfestet, men det er bred enighet om at dette feltet er er viktig faktor i kommunenens boligsosiale arbeid. I regjeringens boligsosiale strategi, Bolig for velferd (2014), er medvirkning nevnt som et av seks suksesskriterier for å oppnå gode resultater i det boligsosiale arbeidet. Vi mener at beboere som organiserer seg gjennom gårdsstyre eller lignende, har et godt verktøy for å arbeide med sitt eget bomiljø. Fellesskapet som et styre utgjør, styrker beboernes stemme utad, og forutsatt at man oppnår en god styresammensetting, vil styrets medlemmer representere alle beboere i blokka som tillitsvalgte. Beboere som velger å engasjere seg i et gårdsstyre, er ofte også interessert i å arbeide for sitt bomiljø, og den organisasjonen som gårdsstyret utgjør, kan brukes som et verktøy til mer effektivt arbeid med eget bomiljø, for eksempel ved at gårdsstyret tar initiativ til, eller tilrettelegger for bomiljøkafe, leksehjelp eller lignende. 

Beboerne viser vei 
Gjennom vårt samarbeid med bydel Stovner, har vi fått lære om forutsettingene for godt boligsosialt arbeid. Administrativ og politisk forankring er svært viktig for å oppnå gode resultat. Er det boligsosiale arbeidet godt nok forankret, er det lettere å skaffe finansiering til prosjekter, og beboerne opplever også å bli tatt på alvor. I bydel Stovner har gårdsstyrene i blokka møtt opp i bydelsutvalget for å tale sin sak, og fått gjennomslag for sine ønsker om å kjøpe inn treningsutstyr for å innrede trimrom til glede for alle beboere i blokka. En godt forankring satsing på det boligsosiale arbeidet har også gjort det lettere for beboerne å få gjennomslag for sikkerhetsskapende tiltak som nytt nøkkelsystem i gården. 
Medlemmene av gårdsstyrene på Stovner er erfarne og aktive i sitt eget bomiljø. Deres kunnskaper om organisering og beboerdrevet bomljøarbeid har gitt Leieboerforeningen større kompetanse på området, og i 2017 samarbeider vi med flere bydeler i Oslo om gårdsorganisering i kommunale gårder. Beboerne fra blokka på Stovner blir vi nok aldri ferdige med - de har sagt ja til å hjelpe Leieboerforeningen med å gi opplæring til andre beboere som ønsker å organisere seg i gårdsstyrer, beboerråd eller lignende. 

Å bistå beboere i kommunale gårder med å organisere seg er en prioritert oppgave for Leieboerforeningen i 2017. Dette gjør vi i samarbeid med bydeler, Boligbygg og Velferdsetaten, men først og fremst med beboerne. Bor du i en kommunal gård og ønsker å danne gårdsstyre eller at gårdsstyret ditt skal få bistand fra Leieboerforeningen, ta kontakt med oss. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Relaterte artikler

Beboermedvirkning i undervisning Våren 2019 skal Leieboerforeningen og Vid undervise masterstudenter i beboermedvirkning.
Studiet har vi utviklet sammen, og Leieboerforeningen er med fordi vi ønsker å formidle kunnskap om viktigheten av medvirkning. Og selvfølgelig skal beboerne selv være med og undervise.

Kommunale bomiljø får høyere prioritet i Oslo I hovedstaden har byrådet og støttepartiet Rødt nå inngått budsjettavtale for 2017. Avtalen innebærer et betydelig løft for de kommunale gårdene, og Leieboerforeningen er svært glade for det som nå kan være en snuoperasjon på et velferdsområde som i mange år har vært nedprioritert.

Dramatisk for kommunale leigetakarar i Bergen Bergensavisa fortel i dag om Lisbeth Morken (72) , som har budd i ein kommunal utleigeleilighet i Bergen kommune i 39 år. Hittil har ho betalt 6769 kr, men ho har no fått varsel om ei husleigeauke til 10463 kr. Det er heilt forferdeleg at dei kan gjere noko slikt. Dei er vel tomme i kommunekassa, og må ta fra dei med dårligst råd, seier Morken til BA.

Nyhetsbrev