Kommunale bomiljø får høyere prioritet i Oslo

Bildet er hentet fra en reportasje i NRK Østlandssendingen

I hovedstaden har byrådet og støttepartiet Rødt nå inngått budsjettavtale for 2017. Avtalen innebærer et betydelig løft for de kommunale gårdene, og Leieboerforeningen er svært glade for det som nå kan være en snuoperasjon på et velferdsområde som i mange år har vært nedprioritert.





Styrket satsing på kommunale boliger i Oslo
Leieboerforeningen har lenge kjempet for verdige forhold i de kommunale gårdene. Nå ser det ut til at vi har blitt hørt. I går inngikk byrådspartiene budsjettsamarbeid med Rødt, og dette sikrer at byrådet får flertall for sitt budsjett. Rødt får  til gjengjeld gjennomslag for sitt krav om at det settes av 50 millioner kroner til tiltak for beboere i kommunale gårder.

Midlene kan gå til alt fra arbeid med gårdsstyrer og bomiljøkafe til nye låser og utbedringer, og skal forvaltes av byråd for eldre, helse og sosiale tjenester. I bunn ligger beboernes ønsker og behov.  Leder  i Rødt, Bjørnar Moxnes, sier til NRK Østlandssendingen at

 

(beboere i kommunale gårder) har blitt forsømt av de borgerlige i mange år. Vi ønsker å gjøre det bedre å bo i kommunale gårder og la beboerne være med å bestemme hvordan pengene skal brukes. For noen er det å få fungerende gårdsstyrer, for andre er det å få rustet opp uteplasser, og for andre igjen kan det være bare det å få låser som kan låses.

 

Konsernbidraget øker
Årets budsjettforlik mellom byrådet og Rødt medfører en økt satsing på en gruppe leietakere som har vært forsømt av kommunepolitikerne i mange år. Det er fremdeles langt igjen før vi oppnår gode en god boligpolitikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. I byrådets budsjettforslag er Oslo kommunes utbytte fra det kommunale boligforetaket foreslått økt fra 15,5 mill, fra 389.500 mill i 2016 til 405 mill i 2017. Likevel mener Leieboerforeningen at bevigningen til kommunale bomiljø er en seier både for Leieboerforeningen og for beboere i kommunale gårder. Vi har blitt hørt, og det sittende byrådet sender med dette et sterkt signal om at beboere i kommunale gårder fortjener bedre.

Økte bevilgninger til Leieboerforeningen
Leieboerforeningen har også fått økt sine bevilgninger. Med midlene fra Oslo kommune vil vi kunne fortsette vårt viktige arbeid med å bistå beboere med opprettelse av gårdsstyrer, og vi vil også kunne gjennomføre andre konkrete bomiljøtiltak i samarbeid med beboere og bydeler. Alt i alt er det mye å glede seg over, både i budsjettforliket og i øvrige prioriteringer fra Rådhuset. Vi er også spente på byråd for byutviklings planlagte pilot for en allmenn boligsektor med subsidierte utleieboliger i Oslo, og vi tror 2017 vil bli et begivenhetsrikt år.

Oslo kommunes boligportefølje
Oslo kommune eier og forvalter om lag 12000 kommunale boliger fordelt på 15 bydeler, og til sammen bor om lag 25.000 Oslo-borgere i kommunal leilighet. 60 prosent av boligene er i heleide kommunale gårder, mens 40 prosent er fordelt på sameier og borettslag. Bydelene rapporterer om et underskudd på 518 kommunale boliger i 2017. Dette gjenspeiler det formelle behovet for boliger, men tildelingskriteriene er strenge, og mange vanskeligstilte er dermed diskvalifiserte fra å søke. Dessuten har kommunen rett til å prioritere mellom kvalifiserte søkere. Det betyr i praksis at søkere som har rett på kommunal bolig, likevel kan få avslag. I 2015 fikk 401 personer avslag på dette grunnlaget, til tross for at de oppfylte forskriftens krav. Det er mange utfordringer knyttet til den kommunale boligmassen, og det er veldokumentert at forholdene oppleves som utrygge for mange, blant annet av Oslo kommunes egen undersøkelse om barns oppvekstkår i kommunale boliger fra 2008. Deler av boligmassen preges av forfall, og i mange kommunale gårder er de sosiale bomiljøene svært utfordrende.

 

Les intervju med Rødt i NRK her

 


Relaterte artikler

Dramatisk for kommunale leigetakarar i Bergen Bergensavisa fortel i dag om Lisbeth Morken (72) , som har budd i ein kommunal utleigeleilighet i Bergen kommune i 39 år. Hittil har ho betalt 6769 kr, men ho har no fått varsel om ei husleigeauke til 10463 kr. Det er heilt forferdeleg at dei kan gjere noko slikt. Dei er vel tomme i kommunekassa, og må ta fra dei med dårligst råd, seier Morken til BA.

Nyhetsbrev