Gode nyheter for leiesektoren

Dagsavisen skriver i dag om Selvaag, som har bygd utleieboliger med kommunal tilvisningsrett i Oslo. Leieboerforeningen har lenge etterlyst flere profesjonelle utleiere, og mener modellen med gunstige lån fra Husbanken kan føre til en liten revolusjon på leiemarkedet.





«Rufsete» leiemarked

– Leiemarkedet har gjennomgående vært kaotisk og rufsete, med gamle bygg, høy leie og høyt konfliktnivå, sier Lars Aasen til Dagsavisen.

I Oslo finnes det 100.000 leieboliger, omtrent en tredel av byens husstander. Av disse forvaltes rundt 11.000 av kommunen, mellom 7000–8000 av profesjonelle utleiere og resten, omtrent 80 prosent, av privatpersoner.

– Våre undersøkelser viser at mange privatpersoner som leier ut ikke vet hva de holder på med. De låser seg inn i boligene, øker husleien når det måtte passe og ønsker plutselig å bo i leiligheten selv. Dette er alvorlig for dem som bor der, det skaper utrygghet og bidrar til at mange flykter fra leiemarkedet, sier Aasen.

300 leiligheter i året

For å skape et mer oversiktlig og profesjonelt leiemarked, inngikk Oslo kommune og Husbanken et samarbeid med entreprenør Selvaag om boliger med såkalt tilvisningsrett for to år siden. Kommunen har rett til å utpeke hvem som skal bo i en gitt andel av leilighetene, og til gjengjeld får Selvaag et gunstig lån av Husbanken.

Nå satser Selvaag stort på slike tilvisningsboliger. Rundt 600 er allerede bygget eller under oppføring, blant annet på Bjørnåsen, Økern, Mortensrud og Løren. Entreprenøren har også inngått avtaler med Drammen, Ullensaker og Lørenskog kommune.

– Målet er å bygge rundt 300 nye tilvisningsboliger i året, forteller administrerende direktør i Selvaag Realkapital, Esben Sondre Svalastog.

Suksess på Bjørnåsen

Det første samarbeidsprosjektet var en boligblokk på Bjørnåsen i Søndre Nordstrand, med 96 leiligheter. 38 var forbeholdt kommunens boligsøkere.

Therese Byhring i selskapet World Wide Narrative, som i 2014 – året bygget sto ferdig – utførte en beboerundersøkelse på Bjørnåsen for Selvaag, beskriver prosjektet som en suksess.

– Beboerne hadde akkurat flyttet inn, leilighetene var helt nye, og på det tidspunktet var det ikke noe materielt å klage på. De vi snakket med hadde tidligere bodd hos privatpersoner under dårlige leieforhold. Her følte de at de ble tatt på alvor, og at de fikk et større eierskap til boligen fordi leieforholdet er så profesjonelt, sier Byhring og understreker at hun ikke vet hvordan forholdene på Bjørnåsen er nå, to år etter.

I samarbeid med Leieboerforeningen utfører Selvaag en ny undersøkelse denne høsten. Ifølge Svalastog fungerer det fortsatt godt på Bjørnåsen.

Viktig for inkludering

Samme inntrykk har Kia Haugen Baardseth i Velferdsetaten. Nå jobber Oslo kommune med å inngå tilvisningsavtaler med flere samarbeidspartnere.

– Dette er en fleksibel måte å skaffe til veie boliger på, og en gradvis profesjonalisering av kommunen og utleiemarkedet, sier Baardseth.

– Større aktører kan sikre bedre betingelser for kommunen og for leietakerne. Vi får bedre oversikt over utleiemarkedet og kan bidra til en større spredning av boliger for kommunens boligsøkende i Oslo, både med hensyn til geografisk beliggenhet og type bomiljø. Det skaper bedre muligheter for inkludering, sier hun.

«Revolusjon»

Lars Aasen i leieboerforeningen mener at Bjørnåsen-prosjektet beviser at det er fullt mulig å bygge utleieboliger uten tunge subsidier. Han kaller modellen en «revolusjon».

– I moderne tid har ikke staten vært inne og finansiert utleieboliger på denne måten. I Norge har boligpolitikken de siste 60 år dreid seg om at alle skal eie, og derfor har vi ikke lenger en profesjonalisert utleiesektor. Så har vi forstått at vi har tøyet strikken litt for langt, og nå er alle enige om at vi trenger mer seriøsitet og profesjonalitet på leiemarkedet, sier han.

Kan dempe prisveksten

Selvaags boliger leies ut til markedspris, som bestemmes av en prisstatistikk det kommunale foretaket Boligbygg har utarbeidet med utgangspunkt i gjennomsnittsleien i ulike soner i Oslo.

Ifølge Aasen kan større satsing på tilvisningsleiligheter lette på pristrykket i hovedstaden.

– Blir det et et visst omfang av dette, kan modellen bidra til å dempe prisveksten, fordi det blir flere leiligheter på markedet, sier han.

Esben Sondre Svalastog sier han godt kunne tenke seg å trappe opp samarbeidet med kommunen, men at tilvisningsprosjektene er kapitalkrevende og at Selvaag ønsker å finne de gode prosjektene.

– I tillegg diskrimineres utleieboliger i dagens skattesystem, mener Svalastog.

Utleier kan nemlig ikke skrive av verditap som følge av slitasje på skatten, og da er det ifølge Svalastog mer lønnsomt å investere i næringseiendom, hvor slik avskriving er lov.

– Uten husbanklånet ville vi ikke gjort dette, sier Svalastog, som tror en likestilling av avskrivningsreglene ville lokket flere store aktører til utleiemarkedet.

– Men dette har vært ren politikk for å komme privat husleie til livs. I utlandet har hatt saldoavskrivning på utleieboliger lenge, og det håper jeg man vil innføre i Norge også, sier han.

Saken er hentet fra Dagsavisen 


Relaterte artikler

Grønnsakshagar i kommunale gårdar Kommunale gårdar har ofte dårlege uteområder som opplevast som utrivelege og utryggje. Og det eine leiar ofte til det andre. Det ønskar Leieboerforeninga å gjere noko med. Difor samarbeidar vi med gårdsstyrer og Nabolagshager om å lage grønnsakshager for born og vaksne i kommunale gårdar i Oslo.

Leietakere bor dårligere enn eiere Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge

Regjeringen satser på leieboliger I Norge bor de aller fleste av oss svært godt. Da er det ekstra vanskelig for dem som faller utenfor, særlig for vanskeligstilte barnefamilier som bor i uegnede boliger, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til Dagsavisen.

LbF samarbeidar med bydel Stovner Bydel Stovner og LbF har gått saman om eit prosjekt som skal bidra til å skape betre bumiljø i bydelen. Prosjektet har fått støtte frå Husbanken, og kan sjåast i samanheng med det forpliktande boligsosiale utviklingsprogrammet som Oslo kommune og Husbanken har inngått i samarbeid.