Depositum til besvær

I Leieboerforeningen behandler vi mange saker om depositum. Reglene er klare, men likevel skjer der ofte at utbetaling av depositum blir forsinket på grunn av feil lovanvendelse. Her har advokatfullmektig Kasper Nilsen Ervik oppsummert det viktigste du trenger å vite om depositum i et leieforhold.


  • Publisert: lørdag 20 februar, 2016 - 11:11
  • Skrevet av: ARA
  • Stikkord: depositum



  • Depositum til besvær

Depositum er sikkerhetsstillelse
I de aller fleste leieforhold kreves det at leietaker har et depositum. Depositumet skal gi utleier sikkerhet for krav som eventuelt oppstår hvis noe går galt. Et slikt krav vil typisk være manglende betaling av leie, eller erstatning for skader som leietaker er ansvarlig for. For selv om leietakere flest betaler riktig leie til riktig tid og behandler husrommet på en slik måte at det ikke oppstår skader, finnes også de leietakere som ikke overholder sine forpliktelser etter avtalen. En leieavtale kan derfor innebære en økonomisk risiko for utleier. Utleier er på denne bakgrunn sagt å ha «et legitimt behov for å sikre seg mot leierens sviktende betalingsvilje og -evne».[1]

Lovens regler kan ikke fravikes
Selv om utleier kan kreve at leietaker har depositum, tilhører beløpet leietaker. For boligleie finner man derfor klare og ufravikelige regler for hvordan sikkerhetsstillelse i form av depositum skal skje.[2] Beløpet skal stå på en egen sperret depositumskonto i leietakers navn. Utleier kan velge hvilken bank depositumet skal settes i, men det er også han som skal betale for opprettelsen av kontoen, ettersom det er han som har en interesse i sikkerhetsstillelsen. Utleier kan ikke omgå disse reglene for eksempel ved å kalle beløpet forskudd på leie.[3] Dersom man har betalt depositum på en annen måte enn den loven foreskriver, for eksempel kontant til utleier eller til utleiers egen konto, har man et ubetinget krav på å få beløpet tilbakebetalt.[4] Vanligvis har man også krav på forsinkelsesrenter.

Utbetaling av depositum
Når man har avsluttet leieforholdet, vil leietaker og utleier sammen kunne løse ut depositumet umiddelbart.[5] Slik umiddelbar utbetaling forutsetter at det er enighet mellom partene. Så hva gjør man som leietaker når man ikke klarer å komme til enighet med utleier? .

Når leieforholdet er avsluttet, kan begge parter kontakte banken og be om utbetaling av depositumet.[6] Når leietaker fremmer krav om utbetaling, skal banken sende et brev til den andre parten med en frist på fem uker til å forhindre utbetaling til den som har fremsatt kravet. Fristen iverksettes ikke før varsel er sendt, det er derfor lurt å be banken om en kopi av brevet for å forsikre seg om at dette blir gjort.

Innen femukersfristen kan utleier forhindre utbetaling enten ved å dokumentere skyldig leie, eller ved å dokumentere at han har reist søksmål[7] mot leietaker. Når det eventuelt foreligger en avgjørelse etter søksmål, kan beløpet av begge parter kreves utbetalt i henhold til denne.

Fravær av effektive sanksjoner ved bankers lovbrudd
Dessverre er det slik at mange banker bryter reglene her. Noen ganger blir ikke brev som iverksetter utbetalingsfristen sendt. Andre ganger velger banken å holde tilbake beløpet til tross for at påkrevet dokumentasjon for å forhindre utbetaling ikke er fremlagt og fristen har løpt ut. Manglende utbetaling av et depositum man har krav på, er en meget fortvilende situasjon for leietaker. Dessverre er det ingen effektiv løsning på dette problemet, men man bør klage inn saken til Finansklagenemnda.

Finansklagenemnda har imidlertid forholdsvis lang saksbehandlingstid,  og de uheldige konsekvensene av manglende utbetaling kan ha inntruffet lenge før saken er ferdigbehandlet. Et eventuelt erstatningskrav kan ikke alltid avhjelpe slike konsekvenser, som for eksempel kan være at man gikk glipp av en ønsket og kanskje allerede inngått leieavtale.

Vi håper likevel det vil hjelpe å gjøre leietakere kjent med sine rettigheter etter loven og problemet. Hvis banken ikke vil utbetale ditt depositum, bør du i første rekke vise til loven og de rettigheter du har etter denne. Dersom dette ikke virker, kan Leieboerforeningen forsøke å hjelpe deg.

 

 

 

 

 

[1]              Ot. prp. nr. 82 (1997-1998) Om lov om husleieavtaler s. 44

[2]              Husleieloven § 3-5

[3]              Husleieloven § 3-2 første ledd annet punktum

[4]              Husleieloven § 3-7

[5]              Husleieloven § 3-5 sjette ledd første punktum

[6]              Husleieloven § 3-5 fjerde til sjette ledd

[7]              Oftest vil slikt søksmål reises ved Husleietvistutvalget eller forliksrådet.

 


Relaterte artikler

Ber om klargjøring i depositumsspørsmål Omtvistede depositum utgjør en stor andel av sakene LbFs konsulenter behandler. Det skjer ofte at banken holder tilbake et depositum på grunnlag av krav fra utleier. Men for at utleier skal ha rett til kreve at banken tilbakeholder et depositum, setter Husleieloven strenge krav. Leieboerforeningen ber nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en klargjøring av regelverket for å unngå ulovlig tilbakehold av depositum.

Nyhetsbrev