Hva betyr det nye byrådssamarbeidet for bolig-oslo

Det nye byrådet i Oslo bestående av Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne har lagt frem plattformen som de skal styre etter de neste fire årene. Vi har sett litt nærmere på hva som skjuler seg under område boligpolitikk.





  • Hva betyr det nye byrådssamarbeidet for bolig-oslo
    Byrådserklæringen ble offentliggjort mandag 19. oktober etter 3 uker med forhandlinger mellom de tre samarbeidspartiene og Rødt.

Av: Lars Aasen,
daglig leder i Leieboerforeningen

Kommunevalgkampen var sterkt preget av debatten for eller imot eiendomsskatt. Nå er det klart at de rødgrønne samarbeidspartnerne innfører dette fra 2016. Dette vil gi Oslo økte skatteinntekter på anslagsvis 300 millioner det første året som skal benyttes til å styrke prioriterte velferdstiltak. Med et bunnfradrag på 4 millioner kroner og skattesats på 2 promille det første året og deretter 3 promille vil de færreste boligeiere merke noe forskjell. Eierboliger er i utgangspunktet kunstig lavt beskattet og Leieboerforeningen mener en gradvis innfasing av kommunal eiendomsskatt er fornuftig og riktig. Fra 2017 vil det også bli innført eiendomsskatt på næringseiendom som kan nye store skatteinntekter.

Flere boliger
Byrådet skriver i byrådserklæringen at «Oslos største byutviklingsoppgave er å sørge for nok boliger til en økende befolkning og samtidig redusere de sosiale ulikhetene i byen. … Byrådet vil sørge for fremdrift og et stort volum av pågående reguleringsprosesser for å sikre et tilstrekkelig antall byggeklare tomter. Byrådet vil at kommunen skal kjøpe opp strategiske tomter over hele byen, for å igangsette utvikling av nye områder der det i utgangspunktet ikke er marked for å bygge ut. … Det skal være variasjon i boligtyper og størrelser slik at mennesker med ulik bakgrunn kan bo over hele byen. Byrådet vil jobbe for større trygghet i boligmarkedet, enten du eier eller leier bolig.»

Det nye byrådet har satt seg høye mål og det vil kreve omfattende tiltak for å få på plass virkemidlene som er nødvendig for å bygge nok boliger der det i utgangspunktet ikke er markedet for det. Å utjevne sosiale forskjeller koster også skjorta og krever en helt annen tilnærming til byutvikling enn vi har sett i Oslo og resten av landet de siste årene. Den store utfordringene ligger også i at boligbygging ikke alene kan styres av politiske vedtak og beslutninger. Entreprenører, investorer og tomteeiere og samfunnsøkonomiske utsikter er viktige faktorer. Boligmarkedet er privatisert og det holder ikke å be utbyggere pent om å bygge flere boliger enn de finner regningssvarende.

Strategisk tomtekjøp
Det er først når kommunen tar rollen som tomteeier og investor i tillegg til strategiske reguleringsgrep at vi kan forsøke å få til en mer politisk styrt byutvikling. En god start er derfor forslaget om strategisk tomtekjøp. En slik prosess signaliserer byrådskameratene at de ønsker å starte opp. Dette er en nøkkel til en mer aktiv politisk styring av boligsektoren. Det er også det motsatte av det det borgerlige byrådet har holdt på med de siste årene. De borgerlige har finansiert viktige satsingsområder gjennom salg av kommunale tomter og anlegg og uten å fylle på med nye tomter. Et aktivt oppkjøp av nye tomter vil kreve omfattende investeringer. Hvor byrådet skal hente penger til dette fra er uklart. De rød-grønne har blinket ut sine ressurskrevende satsinger til barnehage, skole og eldreomsorg, samtidig som de er kritiske til de store låneopptakene det forrige byrådet har planlagt. Det ligger med andre ord an til at dette kan bli mer ord enn handling.

Økt trygghet for leieboere
En annen prosess byrådet varsler er økt trygghet til leieboere. Vi anbefaler at byrådet starter med å få kartlagt situasjonen på leiemarkedet. I Oslo leier en av tre husstander bolig. Stort mer enn at dette utgjør 100 000 husholdninger vet vi ikke. Vi vet ikke hvor leieboligene befinner seg. Vi vet ikke hvilken standard de har. Ikke vet vi hvem leieboerne er, hvorfor de leier og hvordan de har det? En større kartlegging kan gi grunnlag for en mer fornuftig og offensiv leiepolitikk som er noe Oslo virkelig trenger.

Det borgerlige byrådet fikk i 2014 på plass en ny form for offentlig-privat samarbeid (OPS) som har resultert i noen nye kvalitetsutleieboliger og uten en krone i offentlige subsidier. Flere prosjekter er underveis. Leieboerforeningen har fulgt denne satsingen tett, og vi mener det nye byrådet må videreføre og utvide denne satsingen. Dette vil gi gode resultater for leiesektoren og uten at det koster Oslo en krone.

Også på andre områder kan man øke bokvaliteten og tryggheten for leieboere. Vi tilbyr oss mer enn gjerne å bistå det nye byrådet med å gi denne satsingen et fornuftig innhold. Å styrke Leieboerforeningen med flere ressurser er for eksempel en effektiv måte å trygge hverdagen til leieboere.

Andre satsingsområder
På side 24 i byrådserklæringen er det ført opp syv boligpolitiske kulepunkter som har hovedprioritet. Her finner vi blant annet:

  • Øke antallet kommunale utleieboliger og spre disse over hele byen
  • Gjennomgå husleie- og utbyttepraksis for kommunens utleieboliger
  • Samarbeide tett med studentsamskipnaden og staten om økt bygging av studentboliger
  • Utrede muligheten til å bygge og etablere ikke-kommersielle utleieboliger

En fortsatt satsing på kommunale utleieboliger er etter Leieboerforeningens syn viktig og god boligpolitikk. Det er de mest sårbare innbyggerne i Oslo som står i den kommunale boligkøen, og køen er lang og vond.

Det borgerlige byrådet satte i gang en seriøs satsing på å skaffe til veie nye og bedre kommunale boliger. Det er viktig at det nye rød-grønne byrådet fortsetter denne satsingen – og enda bedre om de klarer å øke takten ytterligere. Samtidig bør byrådet ta en ny vurdering av om den faktisk skal selge et stort antall eksisterende kommunale boliger med lav standard i bydeler hvor det er mange kommunale boliger. Det har lenge vært et politisk mantra at alt blir mye bedre om man klarer å spre de kommunale boligene som i dag er konsentrert til de tre østlige bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo.

I den senere tiden har det kommet noen kritiske røster til denne politikken og Leieboerforeningen er også skeptiske til å tvangsflytte kommunale beboere. I forskerverdenen kalles slik tvangsflytting av beboere ofte for gentrifisering og det viser blant annet til at beboere med et sosialt nettverk og områdetilhørighet blir fremmedgjort og får redusert livskvalitet når de må flytte. Det er nok av eksempler på gentrifiseringsprosesser som ikke har ført med seg noe godt for de som blir omfattet av det. En alternativ løsning som Leieboerforeningen mener vil gi bedre resultat er å sette de eksisterende kommunale boligene i forsvarlig stand og satse på å utvikle gode bomiljøer i eksisterende kommunale eiendommer.

Slutt på årelating av kommunale beboere
En viktig kampsak for Leieboerforeningen gjennom flere år har vært å sette en stopper for kommunens årelating av Boligbygg som forvalter de mer enn 10 000 kommunale utleieboligene. Kommunen har gjennom årrekke oppført seg som en hensynsløs spekulant overfor de kommunale beboerne ved å ta ut mellom 30 og 40 prosent av husleieinntektene i utbytte. I tråd med dette er kommunens boliger og bomiljøer vanskjøttet og fremstår som lite attraktive eiendommer. Ingen seriøs, profesjonell utleier driver på denne måten.

Nå varsler det rød-grønne byrådet at de vil gå gjennom denne praksisen. Leieboerforeningen mener at en nedtrappingsplan for utbytte kombinert med en opptrappingsplan for vedlikehold og bomiljø må komme på plass i budsjettet for 2017.

Byrådet vil ha økt satsing på studentboliger og det er bra. Studenter bidrar positivt til Oslo – men de øker presset på det private leiemarkedet. I Oslo er studentboligdekningen på rundt 14 %. Skal byrådet lykkes med å få flere studentboliger i Oslo må de raskt komme i en dialog med Studentsamskipnaden om hva som skal til for at dette skal lykkes.

Ikke-kommersielle boliger
Byrådet vil utrede muligheten for å bygge og etablere ikke-kommersielle utleieboliger. Dette er bra fordi det setter fokus på noe vi mangler i Norge – men som er vanlig i svært mange land.  Samtidig har alle tidligere forsøk på å få på plass en ikke-kommersielle leiesektor i Norge strandet fordi ingen vil betale for det – det blir rett og slett for dyrt. Regjeringen Stoltenberg hadde også med en satsing på Ikke-kommersielle boliger i sin første Soria Moria erklæring, men uten at det resulterte i noe som helst. Ikke-kommersielle boliger er senere også avvist som en mulighet i offentlige utredninger og meldinger.

Vi støtter likevel ideen om å utrede ikke-kommersielle utleieboliger og andre mulige tiltak for å utvikle en bedre og mer velfungerende leiesektor i hovedstaden. Når det er mulig i andre land – hvorfor skal ikke vi også kunne få det til.

Les mer:


Relaterte artikler

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.

Politikerpreik volum 6: Sosialistisk Venstreparti Med sine sju stortingsrepresentantar er SV Stortingets nest minste parti. SVs bustadpolitikk derimot, er omfattande og detaljert. Vi har tatt ein prat med avtroppande stortingsrepresentant Snorre Valen.