Kommunene er avhengige av det private utleiemarkedet

Behovet for bosetting av flyktninger er på sitt høyeste nivå siden krigen i Bosnia. Det er urealistisk å tenke seg at vi skal kunne bygge oss ut av utfordringene, kommunene er avhengige av det private utleiemarkedet for å skaffe boliger til flyktningene, skriver direktør Bård Øistensen på sin blogg.





  • Kommunene er avhengige av det private utleiemarkedet
    Mange kommuner har behov for flere kommunalt disponerte utleieboligerog Husbanken jobber aktivt med å utvikle nye løsninger i samarbeid med kommunen, skriver Bård Øistensen på sin blogg.

Gruvekkende bilder av mennesker som har omkommet i forsøk på å ta seg til Europa rører i disse dager en hel verdensdel. Tilstrømningen av flyktninger og migranter til Europa er den største på svært lenge, og Norge får sin del av økningen. Etter at tilstrømningen av asylsøkere har økt kraftig i sommer, oppdaterer Utlendingsdirektoratet (UDI) nå sine prognoser for asylankomster i 2015 fra 11 000 til 16 000. Mange av asylsøkerne kommer fra land som Syria, Eritrea og Afghanistan, hvor en stor andel erfaringsmessig får beskyttelse. Norge skal også ta imot mange flyktninger via FN de nærmeste årene, etter at flertallet på Stortinget gjennom Syria-forliket besluttet at Norge skal bosette 8 000 syriske kvoteflyktninger i perioden 2015-2017.

50 000 skal bosettes de neste fire årene
Det økende antallet flyktninger som kommer til Norge medfører et økt behov for boliger til denne målgruppen i kommunene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har nylig meldt at det er behov for å bosette 50 000 flyktninger i løpet av de neste fire årene. Det er 30 prosent flere enn de 10 000 som ser ut til å bli bosatt i år, og nesten dobbelt så mange som i 2013. Det norske samfunnet står overfor en stor utfordring med å skaffe boliger til disse menneskene.

Bostøtten er en bærebjelke i bosettingsarbeidet
Husbanken har ansvaret for en rekke økonomiske virkemidler som er viktige for kommunenes arbeid med bosetting av flyktninger og andre vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Den siste tiden er det tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger som har fått mest oppmerksomhet, etter at Husbanken nylig gikk ut med melding til kommunene om at årets ramme er disponert. Denne meldingen har media naturlig nok koblet til det økende behovet for boliger til flyktningene i kommunene. Omtalen av utleieboligtilskuddet den siste tiden overvurderer imidlertid tilskuddets betydning for et vellykket bosettingsarbeid i kommunene.

Selve bærebjelken i bosettingsarbeidet er etter Husbankens vurdering den statlige bostøtten, et virkemiddel hvis betydning for bosetting av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet er både underkommunisert og undervurdert. De aller fleste flyktninger som bosettes har krav på bostøtte. Denne støtten fra staten bidrar i betydelig grad til å styrke flyktningenes evne til å betale sine boutgifter, være seg til kommunale eller private utleiere. Uten bostøtten ville kommunenes utgifter til drift av kommunale utleieboliger og innleie av boliger i det private markedet vært mye større enn de er. Etter Husbankens mening vil en styrking av bostøtten, som de siste årene gradvis har fått svekket effekt, være det mest effektive virkemiddelet for å få fart på bosettingen av flyktninger.

Kommunene er avhengige av det private utleiemarkedet
Betydningen av det private utleiemarkedet for bosettingen av flyktninger er avgjørende. Man kan nesten daglig lese oppslag i lokalmedia rundt om i landet om kommuner som har for få kommunalt disponerte boliger til ulike utsatte grupper. Antall boliger kommunene disponerer har økt de siste årene, og i år gir Husbanken tilskudd til om lag 1500 boliger. Samtidig vil det, nesten uansett hvor store tilskuddsrammer Husbanken disponerer til formålet, være helt urealistisk å tenke seg at kommunene skal kunne bygge seg ut av utfordringene vi står overfor de nærmeste årene. Derfor må kommunene i stor grad benytte seg av det private utleiemarkedet, slik mange også gjør i dag. Det ligger et stort potensial for utleie i den norske boligmassen, og vi ser av oppslag i mediene at mange engasjerte privatpersoner ønsker å bidra. Blant annet kunne vi lese i Adresseavisen 4. september at Trondheim kommune bosetter flyktninger i stor fart nettopp på grunn av velvillige private utleiere.

Kommunene kan framskaffe flere utleieboliger med andre virkemidler
Selv om kommunene ikke kan løse utfordringene knyttet til bosetting av flyktninger med utleieboligstilskudd fra Husbanken, er det liten tvil om at mange kommuner har behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger til vanskeligstilte. Derfor jobber Husbanken aktivt med å utvikle alternative løsninger i samarbeid med kommunene.

Et nytt konsept som er tatt i bruk er kommuner som inngår samarbeid med utbyggere og andre profesjonelle aktører om framskaffelse av boliger. Gjennom inngåelse av tilvisningsavtaler får utbygger inntil 50 års løpetid på Husbankens grunnlån, som kan utgjøre inntil 85 % av godkjente prosjektkostnader. Kommunen får tilvisningsrett til noen av utleieboligene i prosjektet, samtidig får det ordinære leiemarkedet tilgang på flere sårt tiltrengte utleieboliger. Konseptet er tatt i bruk av Oslo kommune og flere følger etter, blant annet Ringsaker kommune som ser store fordeler med ordningen – de har inngått avtaler i flere prosjekter.

Husbanken gir råd og veiledning
Husbanken samarbeider tett med kommunene på det boligsosiale feltet. Gjennom flere år med betydelig satsing gjennom boligsosiale handlingsprogram i kommunene med de største boligsosiale utfordringene har Husbanken og kommunene opparbeidet betydelig kompetanse på framskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Dette arbeidet videreføres nå i samarbeid med de øvrige velferdsetatene gjennom den boligsosiale strategien Bolig for velferd.

Kompetansen som er opparbeidet gjennom samarbeidet med kommunene jobber Husbanken med å spre til andre kommuner. For å bistå kommunalt ansatte som jobber med bosetting av flyktninger, har Husbanken samlet utfyllende informasjon om ulike framgangsmåter for framskaffelse av boliger på husbanken.no. Via lenken under får du tilgang til utfyllende informasjon om ulike virkemidler og gode eksempler fra kommuner som jobber godt med bosetting.

Kommunene fortjener ros
Avslutningsvis vil jeg gjerne benytte anledningen til å rose landets kommuner for den store innsatsen dere gjør for å bosette flyktninger. Engasjementet er stort, og mange jobber godt for å imøtekomme det økende behovet for bosetting og integrering av flyktninger. Jeg ønsker alle lykke til med det videre arbeidet!

Kilde: Bård Øistensens blogg

 


Relaterte artikler

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.