Husbankens bostøtte – en svekket ordning

De siste årene har det skjedd en kraftig avgang av bostøttemottakere etter hver årlige omregning på bakgrunn av nye ligningsinntekter. Dette skyldes, som KBL tidligere har påpekt at egenandelene i ordningen ikke har blitt justert i takt med den generelle inntektsutviklingen.





  • Husbankens bostøtte – en svekket ordning

Av: Finn Thorkildsen,
Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL)


Egenandelene har faktisk ikke blitt justert overhodet siden termin 7/2013. I samme periode har G, som blant annet danner grunnlaget for økningen i trygder og pensjoner økt med 5,7 %. Da sier det seg selv at svært mange bostøttemottakere får avslag på grunn av for høy inntekt, og de fleste andre mottakere får en reduksjon i støtten.

På landsbasis var det 12 988 husstander som opplevde å få avslag på bostøtten i termin 7. Antall mottakere ble redusert med 11,5 % fra måneden før. I fjor var reduksjonen på 10,3 %. Den negative utviklingen fortsetter med andre ord, og det i enda større grad enn tidligere.

Etter omregningen ble utbetalingene redusert med 35,6 millioner kroner, en reduksjon på 13,7 %. Dette er penger som er kuttet fra lavinntektshusstander, startlånemottakere med for lav inntekt til å få lån i bank og vanskeligstilte leietakere i kommunale boliger. Mange av disse er avhengig av en god bostøtteordning for å kunne opprettholde boforholdet. Dette betyr i praksis at det er kommuner rundt omkring i landet som må kompensere for hele eller deler av bortfallet i form av sosialhjelp. Dette vanskeliggjør arbeidet for kommunene med å bosette vanskeligstilte og å oppfylle statlige mål.

Det paradoksale er at da ordningen ble styrket, utvidet og forenklet fra og med termin 7/2009 var det 101 690 mottakere i ordningen. Etter omregningen i år var antallet redusert til 100 412 mottakere, og det ble utbetalt mindre bostøtte enn for seks år siden. Ordningen har med ande ord blitt svekket og ikke styrket siden 2009, stikk i strid med de politiske forutsetningene. Tiden er inne for på ny å sette bostøtteordningen på agendaen.


Relaterte artikler

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.