Kanskje verdens verste boligblokk?

Den 54 etasjers høye boligblokken Ponte City i Johannesburg, Sør-Afrika, skulle være fremtidens boligområde – en høyreist by i byen, med eget postkontor, en rekke butikker og flott utsikt for alle. I stedet endte prosjektet opp som et brutalt gjengområde, der søppel og lik fløt fem etasjer høyt i den hule kjernen av blokka.





  •  Kanskje verdens verste boligblokk?
    Den enorme blokka ble etterhvert et perfekt tilholdssted for kriminelle gjenger. Kamp om penger, makt og kontroll førte til at skuddvekslinger og henrettelser oppover i etasjene ble et dagligdags syn. Likene ryddet man unna ved å hive kroppene ut over rekkverket og inn i sentrum av blokka.

Det sies at veien til helvete begynner med gode intensjoner.

På midten av 70-tallet var det frisk vekst i den Sør-Afrikanske økonomien. Til tross for det brutale Apartheid-regimet var landet på vei opp og frem, det var fart i byggenæringen, og en økende befolkning skulle huses på så lite plass som mulig. Svaret ble Ponte City.

I tillegg til utsikten skulle beboerne også tilbys dagslys og frisk luft fra begge kanter av leilighetene. Bygget ble derfor oppført med en hul kjerne, The Core, der boenhetene lå i sirkel rundt den hule innsiden. Grunnplanet i The Core skulle være butikksentrum og felles oppholdssted. På et tidspunkt ble det til og med lagt frem planer om en innendørs alpinbakke der.

Da bygget stod ferdig ble det regnet som en av de mest attraktive adressene på det afrikanske kontinentet.

Gjengene tar over
Dessverre fantes det en mørk sky blokkbyggerne ikke hadde tatt med i beregningen. Noen år etter at Ponte City stod klart til bruk, var kriminaliteten i landet kommet ut av kontroll. Den mektige blokka ble et perfekt tilholdssted for gjengene. Her hadde de oversikt over alt som foregikk i området rundt, og total kontroll over alt som rørte seg i mørkegrå betong-etasjene.

På 80- og 90-tallet gjorde kampen om penger, makt og kontroll at skuddvekslinger og henrettelser oppover i etasjene ble et dagligdags syn. Likene ryddet man ganske enkelt unna ved å hive kroppene ut over rekkverket, og ned i bunnen av The Core. Stedet ble også et mye benyttet åsted for selvmord – mengden mennesker som frivillig hoppet i døden gav lenge blokka tilnavnet "Suicide Central".

Det normale livet i blokka brøt helt sammen, og stabelen av døde kropper, søppel, skrot og rotter vokste seg raskt så høy at den oversvømte de fem første etasjene av bygget. Bygget som skulle være et ettertraktet symbol på fremgang hadde blitt et angstfylt mareritt.

Tidenes oppussingsprosjekt
Sakte, men sikkert, fikk likevel myndigheten tilbake kontrollen. Etter å ha skiftet eierskap ble det som har blitt beskrevet som tidenes urbane oppussingsprosjekt satt i gang i blokka. De nye eierne ville sette Ponte City i stand slik den alltid var ment å være. Likevel møtte prosjektet en lang rekke utfordringer grunnet en ustabil økonomisk situasjon i landet, og mange av planene er fortsatt ikke gjennomført. Blokka er derimot mulig å leve i igjen, og har blomstret opp som en sliten, men normal del av bybildet i Johannesburg.

Det 173 meter høye bygget er fortsatt det høyeste boligområdet i Afrika.

Film-location
Både byggverket og historien om Ponte City har inspirert en lang rekke filmproduksjoner, og vært location for mange av dem. Danny Boyle, regissøren bak 28 dager senere og Oscar-vinnende Slumdog Millionaire, planlegger å skyte en hel thriller i blokka. En av scenene fra Sci-Fi-filmen Chappie ble skutt her, i tillegg til en av nøkkelscenene i Seal Team 8: Behind Enemy Lines.

Ponte City sies også å være inspirasjonen bak den grusomme boligblokka Peach Trees fra fremtidsdystopien Dredd (2012); et sted der en spesiell boligblokk med hul kjerne har blitt til en festning for de kriminelle, og der politiet har alt å frykte.

Flere forfattere har også latt seg inspirere av bygget. Tyske Norman Ohler bruker Ponte City som åsted for boken City of God. Han beskriver den tidligere mareritt-blokka slik:

– Ponte er summen av alt håpet, alle de gale idéene i modernismen, alt forfallet, all galskapen i byen. Det er et symbolsk bygg, en slags hvit hval, det er betong-angst, Babels Tårn, og likevel er det merkelig vakkert.

Kilde: Boligmani.no