Uenighet om skattefradrag for leieboer

En høyere beskatning av sekundærboliger vil kun føre til en ekstraregning for allerede fattige leieboere, mener førsteamanuensis Are Oust. Han mener skattefradrag er et bedre alternativ til utjevning. Leieboerforeningen tviler på denne løsningen.





  • Uenighet om skattefradrag for leieboer
    Førsteamanuensis Are Oust ved HiST og NHH (Foto: HiST).

– Dersom man øker skatten på sekundærboliger, vil man ikke først og fremst ramme utleierne – altså de som eier boligen. Det vil øke leieprisene, og dermed er det leietagerne som i praksis betaler denne skatten, mener Oust.

Han mener det er helt feil løsning å øke skattenivået på sekunddærbolig. Å gjøre det mindre gunstig å investere i sekundærbolig som mange nå foreslår er feil medisin. Debatten har kommet etter at myndighetene vurderer flere grep for å få ned den høye gjeldsgraden og galopperende boligprisvekst.

Implisitt skatt
Det ikke er utleier som betaler skatt på sekundærboligen, men de som bor i leiligheten – altså leietagerne.

– Dersom for eksempel en alenemor med to barn betaler 10.000 kroner i leie, går 2.000 kroner av disse til betaling av implisitt skatt. De som leier bolig i dag, blir skattlagt rundt 25 prosent mer for å bo enn dem som eier egen bolig, forklarer Oust, som har tatt doktorgrad på boligmarkedet i Norge.

Han forklarer dette med at utleieren i tillegg til rentefradrag også får fradrag for vedlikeholds- og andre utgifter i forbindelse med utleien. Forskeren har riktignok ingen tro på at noen partier kommer til å øke skatten på bolig.

– Det ville vært politisk dødfødt med en stor økning i boligbeskatningen. Mitt forslag til utjevning er å gi leietagere en fradrag i inntektsskatten på 4.000 kroner i måneden per husholdningsmedlem, sier Oust.

Forskeren er opptatt av at de som er langtidsleiere her i landet, altså de som leier over en lengre periode enn 3–5 år, er en svak gruppe som har få til å snakke sin sak.

– Det er bare omtrent ti prosent av befolkningen som aldri kommer til å bli selveiere, og de tilhører nesten utelukkende lavinntektsgrupper. Derfor vil en skatt på utleieboliger fungere som en fattigdomsskatt, som rammer dem som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, mener Oust.

Større boblefare med leieprisøkning
Forskeren mener at de som frykter at for lav beskatning av sekundærboliger vil føre til høyere priser tar helt feil.

– Det er nesten ingen tomme boliger, altså såkalte «byhytter». Det er for dyrt å la en bolig stå tom i Oslo, og det har derfor ingen markedsbetydning, sier Oust.

Han mener at en større fare for boligmarkedet er at leieprisene økes på grunn av et høyere skattenivå.

– Det viktigste for å unngå en boligboble, er at man kan utsette boligkjøpet. Men med høyere leiepriser vil for eksempel studenter med rike foreldre gå raskere inn på boligmarkedet, og dersom det skjer i stort omfang, øker vi risikoen for å få en boble, tror Oust.

Urettferdig skattesystem
Daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, er enig med Oust i at skattesystemet vi har er urettferdig, og til klar fordel for boligeiere slik det fungerer i dag:

– OECD har også uttalt seg om det norske systemet, og de mener at skattesubsidier til deler av markedet skaper ubalanse som igjen fører til høyere boligpriser, i tillegg til en dårlig fungerende leiesektor.

Men Aasen er imidlertid usikker på om løsningen Oust skisserer er den beste.

– Leieprisene i dag er basert på markedspris, og selv om man får en skatteøkning på noen tusen i året, er det ingen garanti for at utleier bare kan legge dette på toppen av leieprisen, tror Aasen.

Han viser til at leiemarkedet er svært sensibelt, slik vi blant annet ser på Stavanger-regionen der leieprisene synker i takt med at arbeidsplasser forsvinner som følge av oljebremsen.

– Det er ikke slik her at man bare kan legge på prisen fordi man får høyere skatt, da vil man ikke få leieboere på grunn av konkurransen. Dermed tror jeg ikke at leieboerne nødvendigvis vil rammes av en skatteøkning på sekundærboliger, sier Aasen.

Han er også usikker på om et skattefradrag til leietagere er veien å gå.

– Dersom leietagerne gjennom dette får en bedre økonomisk situasjon, tror jeg dette vil føre til en økning i leieprisene, sier Aasen, som presiserer at han ikke er noen skatteekspert.

Aasen er riktignok opptatt av at noe må gjøres for å få et mer velfungerende bolig- og leiemarked, men mer det er andre måter å oppnå en bedre balanse på.

– Akkurat nå bruker Husbanken flere milliarder på å finansiere bygging av nye leieboliger, med svært gunstige grunnlån. Jeg er veldig spent på å se resultatet av dette. Flere utleieboliger, som leies ut av seriøse og profesjonelle aktører, er den beste reguleringsmetoden, slår Aasen fast.

Kilde: E24.no

 


Relaterte artikler

Flaks på boligmarkedet kan påvirke resten av livet ditt Tilfeldigheter styrer ofte om du får god eller dårlig råd. Viktigst er det antakelig å ha flaks på boligmarkedet.

Stor forskjell på depositumskontoer Det er ikke uvesentlig hvor utleieren din plasserer depositumspengene dine. Renta varierer mye fra bank til bank. Det samme gjør gebyret for depositumskontoen, men gebyret er det utleieren som skal betale.

Startlånet bidro til økte boligpriser Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har undersøkt effektene de boligsosiale virkemidlene har på boligpriser og boligmasse. I en fersk rapport har de funnet ut at startlånet – slik det fungerte før omleggingen i 2014 - bidro til økte boligpriser, men ikke flere boliger. NIBR mener det er viktig å målrette den boligsosiale politikken.

Smått, men bra Det japanske huset på 55 kvadratmeter er tegnet av arkitektene hos Mizuishi Architects Atelier.

Pusser opp for å få leid ut leiligheten Leiemarkedet har snudd på få år. - Kravet om standard er betydelig høyere enn tidligere hos studentene, sier Svein Utne.