Hvor skal vi andre bo?

Rekordhøye boligpriser skyldes både høyre- og venstresiden. Nå må vi endre kurs.





  • Hvor skal vi andre bo?
    Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk som gjenspeiler naturlige flyttemønstre. Oslo og de andre storbyene bør etablere egne, boligpolitiske utvalg, med mål om flere rimelige utleieboliger, nye insentivordninger for å øke boligtilbudet og et overordnet mål om å bremse prisveksten på boliger, skriver Shoaib Sultan,

Av Shoaib Sultan, ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo

(Innlegget er også publisert i Klassekampen 1. april 2015)

Klassekampen siterer denne uken SSB, som legger frem tall som viser at prisen på leilighter i de store byene har økt med 600 % siden tidlig 90-tall. Reallønnsveksten i samme periode har vært på 64 %. Likevel har vi en statsminister som sist uke uttalte til Aftenposten at “Norge har et veldig vellykket boligmarked”. Dette viser med all tydelighet at det trengs en helt ny bevissthet og langt sterkere grep i boligpolitikken - og at regjeringen ikke tenker å ta dem.

Finanstilsynet foreslo sist uke å øke stresstestingen av renter og å senke muligheten for avdragsfrihet, for å dempe veksten i boligprisene. Dette er fornuftige tiltak, som likevel ikke tar tak i det egentlige problemet. Så lenge vi ikke adresserer bolig som spekulasjonsformål, vil prisene fortsette å stige. Ingen av de store partiene tør å ta tak i problemet, av frykt for å tape politisk kapital. Unnfallenheten har også en historisk grunn: Høyre- og venstresiden har begge like stor skyld for at situasjonen i dag er som den er.

 

I tillegg til de menneskelige omkostningene, tapper boligspekulasjon samfunnet for kapital som i stedet burde blitt investert i det grønne skiftet Norge trenger for å komme ut av oljealderen og over i fornybarsamfunnet.

 

Fra midten av forrige århundre utviklet det seg i Norge politisk enighet om at alle skulle ha mulighet til å eie sin egen bolig. Det ble lagt til rette for dette med rimelige Husbanklån, rentefradrag på boliglån og lav skatt på formue i bolig. På 1980-tallet skjedde det en dreining i både mentalitet og praktisk politikk. Utviklingen av boligprisene ble overlatt til markedet alene, noe som har resultert i den voldsomme og aksellererende prisveksten skissert over. Den politiske konsensusen om denne utviklingen har vært altoverskyggende de siste 30 årene.

Følgene er at stadig flere av oss må bruke stadig mer av inntekten på bolig, og at vi må jobbe stadig mer for å få råd til å bo. I de store byene som Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, er det i dag bare de med høye lønninger eller arv som har råd til å kjøpe seg bolig. Folk med lav til middels inntekt, single og ikke-arvende faller helt igjennom i boligmarkedet, som for lengst har sluttet å gagne andre enn meglere og spekulanter.

Følgene av dette er åpenbare: Mindre fritid, høyere lønnspress og lavere livskvalitet. Stadig flere stenges i praksis ute fra muligheten til å skaffe seg et godt og langsiktig sted å bo. I de store byene har kun de som har høye lønninger eller arv, en reell mulighet til å kjøpe bolig.

I tillegg til de menneskelige omkostningene, tapper boligspekulasjon samfunnet for kapital som i stedet burde blitt investert i det grønne skiftet Norge trenger for å komme ut av oljealderen og over i fornybarsamfunnet. I dag bindes enorme summer i boligmarkedet, både som den mest gunstige måten å spare på, og i form av ren spekulasjon.

Vi ønsker en langt mer aktiv boligpolitikk, som vil styrke både privat- og samfunnsøkonomien. Da trengs et bredt spekter av virkemidler. I vårt alternative statsbudsjett går vi blant annet inn for å tredoble satsningen på studentboliger, øke rammene til Husbanken med to milliarder, øke tilskuddene til kommunale utleieboliger med 1 milliard, begrense retten til fradrag for renter ved skatteligningen til 3,5 millioner (40 G) og innføre likningstakst på 90 % i formuesskatten fra og medbolig nr. to.

Vi vil videre legge til rette for at det skal bli attraktivt for profesjonelle utbyggere å bygge og drifte utleieleiligheter. Stat og kommune må bidra med insentiver som stimulerer til bygging av utleieboliger, ved å regulere tomteareal til dette formålet og forplikte seg til å disponere en andel av leilighetene til ikke-kommersielle utleieboliger. Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk som gjenspeiler naturlige flyttemønstre. Oslo og de andre storbyene bør etablere egne, boligpolitiske utvalg, med mål om flere rimelige utleieboliger, nye insentivordninger for å øke boligtilbudet og et overordnet mål om å bremse prisveksten på boliger.

De Grønne vil jobbe for et bredt politisk samarbeid i denne saken. Og vi er, tilsynelatende i motsetning til både høyre- og venstresiden, villige til å snakke med begge sider når vi kommer på vippen i Oslo og en rekke andre byer til høsten.


Relaterte artikler

Utkastelser, oppsigelser og husleieøkning må stanses Vi i Leieboerforeningen blir stadig kontaktet av bekymrede leieboere som har mistet deler av inntekten sin som følge av regjeringens høyst nødvendige tiltak for å hindre spredning av coronaviruset. Vi jobber kontinuerlig for å få oversikt over leieboernes situasjon, og har nå sendt over nye forslag til boligpolitiske strakstiltak til myndighetene.

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.