Rusavhengige nedprioriteres i boligkøen

I Bergensavisen kan vi i dag lese den hjerteskjærende historien om Morten, som har stått på venteliste for å få tildelt kommunal bolig i fire år. Mens han har ventet, har han tilbragt netter i telt og parkeringshus. Morten har vært rusmisbruker hele sitt voksne liv, og har også betydelige helseproblemer. Han har et sterkt ønske om å bosette seg i et område han opplever som trygt. Da han fikk tilbud om kommunal bolig i en belastet blokk i Nyhavnsveien, takket han nei. Han ville heller sove ute enn å bo i et rusmiljø.





  • Rusavhengige nedprioriteres i boligkøen
    Foto: Aina Fladset

I Bergen kommunes tildelingsreglement for kommunal bolig, gis søkere som tilfredsstiller kravene, rett på en bolig som tilfredsstiller husstandens behov, og tildelingen skal finne sted når en passende bolig er ledig. Dersom søkeren ikke er fornøyd med boligen, faller man ut av køen, og får en karantenetid på et år. Dessuten krever kommunen at de som står i kø, skal fornye søknaden hver 6. måned. For mange kan dette være vanskelig å gjennomføre i praksis.

    Videre presiseres det at det kun gis 1 tilbud om bolig, og dersom dette ikke aksepteres tas man
    ut av køen, og får en karantenetid på 1 år, før ny søknad vil bli behandlet

Bergensavisen har fulgt Morten gjennom en lengre periode, og etter at han takket nei til boligen, kontaktet avisen byrådesavdeling for sosiale tjenester. BA får nå vite at Morten ikke har mistet sin plass i køen, og at kommunen har akseptert begrunnelsen for avslaget. Dermed ser det ut til at Morten kan få tilbud om en mer egnet bolig i løpet av kort tid.
Om det var press fra en engasjert journalist, eller interne vurderinger som gjorde at Morten ikke mistet plassen sin i køen, sies det ingenting om. Uansett er fire år som bostedsløs i en regnfull storby, lang tid.

Rusmisbrukere versus barnefamilier
I Bergen og i andre storbyer er det knapphet på kommunale boliger. I en uttalelse til BA, sier Trond Stigen, som er seksjonssjef i byrådsavdeling for helse og bolig, at nye beboere ikke må belaste bomiljøet, og at dette kan føre til at enkelte må vente lengre på å få tildelt bolig. Og at det det kan oppstå dårlige bomiljø når for eksempel flyktningfamilier og tunge rusmisbrukere blir plasserte i samme etasje, er det liten tvil om. Dette finnes mye forskning på området som peker på at banr kan bli skadelidende av en slik beboersammensetning. Men betyr det at barnefamilier skal settes opp mot rusmisbrukere på denne måten, eller er det mulig å tenke annerledes om bomiljø?

Alle som oppfyller kriteriene for tildeling av kommunal bolig, bør få en egnet bolig. For rusmisbrukere som ønsker en vei ut at rusen, kan et sammensatt bomiljø være positivt. Mortens historie sier oss at det å plassere rusmisbrukere i belastede bomiljø, kan være en dårlig løsning for enkeltmennesker som kjemper for et bedre liv.

Å jobbe med bomiljøet
Bomiljøarbeid er en svært viktig del av kommunenes boligsosiale arbeid. Man kan oppnå mye ved å jobbe for et bedre bomiljø, og dersom kommunen legger til rette for dette gjennom god dialog med beboerne, og god bo-oppfølging for de som trenger det, kan sammensatte bomiljø bli gode bomiljø.

Behovet er også stort for flere kommunale boliger. Vi vet at beboersammensetning er et gjennomgående problem i de store byene, og det er viktig at kommunene tenker helhetlig og tar hensyn til alle vanskeligstilte som har rett på bolig, enten de er rusmisbrukere eller barnefamilier.

Les saken om Morten i BA


Relaterte artikler

Kommunen krevde titusener for mye i husleie Mona Grimstad har fått tilbake over 37 000 kroner av bydel St. Hanshaugen i Oslo. I årevis har den krevd inn altfor mye husleie i to kommunale omsorgsboliger.

Grønnsakshagar i kommunale gårdar Kommunale gårdar har ofte dårlege uteområder som opplevast som utrivelege og utryggje. Og det eine leiar ofte til det andre. Det ønskar Leieboerforeninga å gjere noko med. Difor samarbeidar vi med gårdsstyrer og Nabolagshager om å lage grønnsakshager for born og vaksne i kommunale gårdar i Oslo.

Leietakere bor dårligere enn eiere Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge

LbF samarbeidar med bydel Stovner Bydel Stovner og LbF har gått saman om eit prosjekt som skal bidra til å skape betre bumiljø i bydelen. Prosjektet har fått støtte frå Husbanken, og kan sjåast i samanheng med det forpliktande boligsosiale utviklingsprogrammet som Oslo kommune og Husbanken har inngått i samarbeid.

Horten kommune sjokkerar med elendige buhøve I Horten har "Rune" nettopp flytta inn i ein kommunal leilighet. Han betalar 5000 kr i månaden, og er glad for at han har fått ein plass å bu etter ei stund som heimlaus. Men leiligheten er prega av voldsom slitasje. Slagskader, knivmerker i veggen og gulv reparert med gaffa-tape er noko av det han viser fram til avisa Gjengangeren.