900.000 leieboere får ingen ting


  • Publisert: fredag 05 desember, 2014 - 15:29
  • Skrevet av: Red



Når politikerne sier nei til hardere skattlegging av bolig, sier de samtidig nei til muligheten til å gi nærmere én million nordmenn bedre kår på boligmarkedet, sier Mary-Ann Stamsø ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

- Det har vært nedslående å høre på politikerne etter at Scheel-utvalget la fram sin forslag. Ingen er opptatt av dem som leier bolig, konstaterer Stamsø i et to-siders oppslag i Dagsavisen 5. desember 2014.

Fremdeles er det mellom 800.000 og 900.000 personer som er leietakere i Norge, påpeker hun.

- Selv om mange av dem er unge og vanskeligstilte, får de nesten ingen ting fra politikerne. I stedet er det de som eier bolig som blir subsidiert, særlig dem som tjener mest, sier Stamsø.

Tirsdag 2. desember la Scheel-utvalget fram sin innstilling om endringer av det norske skattesystemet. Blant forslagene som har fått hard medfart fra politisk hold, er anbefalingen om å innføre skatt på inntekter ved utleie av egen bolig.

Stamsø ser helt annerledes på det.

- Det er veldig positivt hvis vi begynner å skattlegge private utleiere. For hvor rettferdig er det med en solid subsidiering av dem som allerede tjener mye på å leie ut ett og ett rom i boligen sin, til meget høye priser?

At gevinsten kan bli høy for utleierne, har hun rett i. Gjennomsnittlig leiepris for en ettromsleilighet i Oslo, er nå over 8.000 kroner i måneden, ifølge Boligjegeren.no.

- Færre spekulanter
Også forslaget om å øke ligningsverdien på bolig fra 25 til 80 prosent, er Stamsø positiv til.

- Dette er smart fordi det vil føre til at man må begynne å betale skikkelig formuesskatt av bolig også, i likhet med hva som er tilfellet for annen formue. Dermed blir det mindre lønnsomt for spekulanter å kjøpe flere boliger, og dem vil vi ha færrest mulig av i boligmarkedet, sier hun.

Nær 300.000 boliger eies nå av folk som ikke bor i dem selv.

Selv om Stamsø i stor grad er positiv til Scheel-utvalgets anbefalinger når det gjelder bolig, innfrir ikke utvalget på et par områder, mener hun.

- Utvalget foreslår å redusere rentefradraget på boliglån, og det er fint, men jeg er veldig skuffet over at fradraget fortsatt skal gjelde alle, også høyinntektsgruppene. Forslaget har dermed en dårlig fordelingsprofil.

Stamsø er dessuten skuffet over at Scheel-utvalget ikke går inn for en høy statlig eiendomsskatt.

Enig med Piketty
- Det har de både i USA og Sveits. Der skattlegger de ut fra verdien på boligen. I enkelte stater i USA har de i tillegg skattelette for leietakere. Det burde vi hatt i Norge også, for det er veldig urettferdig med skattesubsidier som bare boligeiere nyter godt av.

Ikke minst i storbyene er det lett å argumentere for eiendomsskatt, mener Stamsø.

- I motsetning til leietakere, høster boligeiere der, helt uten noen egeninnsats, store gevinster i form av økt formue, på grunn av den sterke prisstigningen på bolig. Da er det naturlig med en eiendomsskatt for å dempe den stadig skjevere fordelingen, sier hun.

Dette er i tråd med hva den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty skriver i sin bestselger «Kapitalen i det 21. århundre». Å eie bolig i byene har fått samme rolle som det å eie landjord på 1800-tallet, mener han.

Stamsø, som i mange år har forsket på boligpolitikken og boligmarkedet, mener det nå må tas grep for å få gjøre tilværelsen enklere for leietakere òg boligkjøpere. Det samme mener Jardar Sørvoll, boligforsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd.

- På begynnelsen av 1900-tallet var det hele 95 prosent som leide bolig i Oslo, mot bare 30 prosent i dag, opplyser han.

De store, profesjonelle utleierne er langt på vei blitt borte. Leietakere er derfor i stor grad henvist til å søke lykken hos private utleiere.

Nå må det profesjonelle utleiemarkedet bygges opp igjen med hjelp fra det offentlige, mener Sørvoll. Med flere profesjonelle utleiere i markedet, kan både standarden på utleieboligene bli bedre, leieforholdene mer stabile og leieprisene mer akseptable, tror han.

- Skattefordelen private utleiere nyter godt av i dag, burde heller blitt gitt til det profesjonelle leiemarkedet, slik at leietakere kan nyte godt av det ved lavere husleie, anbefaler Stamsø.

I tillegg bør det bygges langt flere studentboliger enn i dag, tilføyer hun.

- Det vil redusere etterspørselen etter eide boliger og bremse prisveksten, sier Stamsø.

- I dag går ungdom altfor raskt ut i eiemarkedet. Selv om boligprisene har økt mye, har ikke alderen på førstegangskjøperne gått opp. Ungdom kjøper «nå» fordi de regner med at det vil bli enda dyrere. Det er veldig skummelt, fordi det å kjøpe på grunnlag på prisforventning er med på å lage boligbobler.

Subsidiene
Dette er noen av måtene det offentlige Norge subsidierer og tilgodeser boligeiere på:
Ingen skatt ved utleie av inntil 50 prosent av egen bolig.

  • Betydelige rentefradrag på boliglån.
  • Ligningstaksten på bolig er kun på 25 prosent, noe som medfører at svært mange slipper å betale formuesskatt av boligen sin.
  • 87 av landets kommuner har ikke eiendomsskatt.
  • I mange av de 341 kommunene med eiendomsskatt, er bunnfradraget høyt. Det medfører at en stor andel av boligeierne slipper å betale denne skatten.
  • Ved salg av bolig er gevinstbeskatningen svært lav, og man slipper skatt hvis eieren har bodd i boligen i ett av de to siste årene.

Beskatningen
Andre land har en mye hardere beskatning av bolig enn Norge, påpeker førsteamanuensis Mary-Ann Stamsø, som viser til tall for 2011: Da utgjorde eiendomsskatten i Norge 1,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (NBP). Gjennomsnittet for OECD var 1,9 prosent. For England og USA utgjorde eiendomsskatten henholdsvis 4,1 og 3,0 prosent av BNP. Som andel av de totale skattene, utgjorde skatt på eiendom 2,9 prosent i Norge, mens andelen i gjennomsnitt var 5,4 prosent i OECD-landene, 11,6 prosent i USA og 7,1 prosent i England.

Norge bruker dessuten mindre på boligpolitiske tiltak for de dårligst stilte, slik som bostøtte og kommunale boliger, fortsetter Stamsø. 0,2 prosent av BNP gikk til slike tiltak i 2011, mens gjennomsnittet for OECD-landene var 0,4 prosent. I USA var andelen 0,3 prosent og i England 1,5 prosent. I våre naboland Sverige og Danmark brukte man henholdsvis 0,3 og 0,7 prosent av BNP på slike tiltak.

Les saken