Hvor skal de fattige bo?





  • Hvor skal de fattige bo?
    Kristin Aarland sier at leiemarkedet stemoderlig behandlet og residualpreget.

Det blir stadig vanskeligere for fattige i Norge å eie sin egen bolig. Endringer og foreslåtte kutt i flere velferdsordninger får urovekkende følger, skriver NOVA-forsker Kristin Aarland ved HiO.

Det overordnede målet for boligpolitikken i Norge er at alle skal bo «godt og trygt». I hele etterkrigstiden har dette vært ensbetydende med at flest mulig skal eie sin bolig, og det har vært bred politisk enighet om dette.

Leiemarkedet har vært stemoderlig behandlet
Selv om floskler om «profesjonalisering av leiesektoren» fra tid til annen dukker opp i offentlige styringsdokumenter, forblir det norske leiemarkedet preget av kortsiktighet og midlertidighet, og det er lite som tyder på at det skal bli lettere å ha en boligkarriere i leiesektoren i den nærmeste fremtid.

Den gode og trygge boligen finnes fortsatt bare i eiersegmentet.

Bred enighet om endringer 
Desto mer bekymringsfullt er det da å være vitne til at muligheten for å eie bolig blant dem med lave inntekter, stadig innskrenkes.

Denne muligheten har eksistert i samspillet mellom trygdeordninger, skatteregler, det lokale boligmarkedet og boligsosiale virkemidler som startlånet, tilskudd til etablering og bostøtten.

Mange av disse ordningene har den siste tiden vært gjenstand for omfattende omlegginger eller (foreslåtte) kutt. Det er svært foruroligende.

At mange av kuttene tilsynelatende har bred politisk støtte, gjør ikke saken bedre.

Den norske boligpolitikken lever i høyeste grad opp til å være «velferdsstatens vaklende pilar», både med rødgrønn og blå-blå regjering.

Dyrere startlån
For det første startet den nye regjeringen sitt boligsosiale arbeid med å heve rentepåslaget for startlånet med 0,5 prosentpoeng.

For et boliglån på to millioner kroner med 30 års løpetid, altså midt i det tykkeste nedslagsfeltet for startlånsordningen, betyr det at terminbeløpet økte med drøye 500 kroner.

Ironisk nok skjedde dette omtrent samtidig med en forskriftsendring for startlånet, som betyr at ordningen i større grad skal rettes mot varig økonomisk vanskeligstilte.

Uførepensjonister rammes hardt
Den nært forestående omleggingen av uførepensjonen kan også slå uheldig ut.

Mange uførepensjonister med renteutgifter vil komme til vesentlig dårligere ut med den nye uføretrygden enn med gammel uførepensjon. Dette vil gjelde mange i målgruppen for startlånet.

Når bruttobeløpet for uføretrygd heves, betyr det dessuten at mange faller ut av bostøtteordningen med mindre inntektsgrensene der heves. I tillegg er det i statsbudsjettet foreslått et kutt i barnetillegget for uføre på 23.110 kr, altså nesten 2000 kr per måned per barn.

Små marginer
I forskriftsendringen for startlånet i vår ble det lagt opp til at varig vanskeligstilte i større grad skal prioriteres for boligkjøp, en gruppe som pr. definisjon har små marginer i budsjettet.

Det er derfor et paradoks at den ene ordningen etter den andre som lavinntektseie hviler på, nå beskjæres.

Endrede rammebetingelser – en tusenlapp mindre i inntekt pluss en tusenlapp mindre i bostøtte og en halv tusenlapp mer i terminbeløp – rammer en sårbar gruppe som har små muligheter til å absorbere dem.

Overgangsordninger monner ikke
For flere av endringene er det foreslått overgangsordninger.

Å kjøpe bolig er imidlertid en beslutning med lang tidshorisont. Det hjelper derfor lite med en ett- eller treårig overgangsordning når et boliglån løper over 20, 30 eller, etter forskriftsendringen for startlånet i vår, 50 år.

Innskrenkningen i mulighetene for å eie egen bolig betyr at kommunene i større grad må ty til tilskudd til etablering for å bistå økonomisk vanskeligstilte med boligkjøp, en ressurs det allerede er stort press på.

I tillegg betyr strammere rammer for startlånshavere at kommunene i praksis løper større risiko når de låner ut penger til boligkjøp.

Leiemarkedet lite tilpasset langtidsleie
«Det er ingen menneskerett å eie bolig», kan man innvende – «Kan de ikke bare leie?». Jo, i teorien kan man det, men i praksis er det vanskelig når man bor i eierlandet Norge.

I våre nærmeste naboland har man organisert boligmarkedet på en helt annen måte ved at det er en stor leiesektor med et bredt utvalg av gode boliger. I Norge har man imidlertid en sterkt residualpreget leiesektor som er dominert av små ekstraboliger som leies ut for kortere eller lengre perioder.

I tillegg har man en kommunal leiesektor som ikke er tilgjengelig for folk flest. Den kan ofte heller ikke tilby gode og trygge boforhold.

Når man nå innskrenker muligheten for at lavinntektshushold kan eie bolig, er det derfor betimelig å spørre hvor og hvordan politikerne mener at de fattige skal bo.

Usosial profil
Boligkjøp er alltid beheftet med en viss risiko, for eksempel boligprisrisiko, inntektsrisiko, renterisiko og risiko for kostbare skjulte feil for å nevne noen.

At de mest utsatte boligeierne i tillegg må ta høyde for politisk risiko fordi det økonomisk grunnlaget som lavinntektseie bygger på, tilsynelatende kan opphøre med et par raske pennestrøk, kan ikke betegnes som annet enn en boligpolitisk endring med en høyst usosial profil.

Kilde: Vitenskap og praksis

 


Relaterte artikler

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.