Leieboerforeningen kritisk til boligdelen av statsbudsjettet





  • Leieboerforeningen kritisk til boligdelen av statsbudsjettet
    Erna Solberg svekker bostøtten og rammer de mest vanskeligstilte. Også Leieboerforeningens fremtid kan stå på spill. (Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor)

Statsbudsjettet for 2015, som ble lagt frem av regjeringen Solberg i oktober vil, dersom det blir vedtatt, på nytt redusere betydningen av den statlige bostøtten. Men også andre kutt i Husbanken kan få direkte betydning for Leieboerforeningens videre virksomhet. Dette var Leieboerforeningens budskap til Stortinget under statbudsjetthøringen 21. oktober 2014.

Dagens bostøtteordning ble enstemmig vedtatt av Stortinget i mai 2012 og formålet var å sikre husstander med lave inntekter og høye bokostnader mulighet til å bo i en nøktern og rimelig bolig. Bostøtten er uten tvil det viktigste virkemiddelet for å bistå vanskeligstilte husholdninger som sliter med høye boutgifter.

Bostøtten er sterkt behovsprøvd og dermed kan selv små justeringer i inntekt eller trygd gi kraftig reduksjon i støtte. Derfor er det en forutsetning for treffsikkerheten av denne ordningen at inntektsgrensene justeres i takt med de generelle endringer lønn og trygd. Det samme gjelder taket på boutgifter som tas med i beregningen av bostøtte. Dersom ikke taket justeres i takt med økning i de faktiske bokostnadene, vil dette medføre at bostøttens betydning blir redusert.

Slike justeringer er det ikke gjort i statsbudsjettet for 2015. Det ble heller ikke gjort i 2014. Resultatet er at mange vil motta mindre i bostøtte og mange vil falle helt ut av ordningen. Hittil i år har mer enn 10.000 husstander mistet bostøtten på bakgrunn av slike marginal økninger i inntekter/trygd.

Boutgiftstaket setter en grense for hvor stor boutgifter som tas med når bostøtten beregnes. Har man boutgifter over taket, regnes ikke dette med. Pr august 2014 har 7 av 10 husstander boutgifter over dette taket. Regjeringen foreslår for 2015 å øke taket med 1000 kroner i året. Dette er langt mindre enn det boutgiftene kommer til å øke med, og dermed får bostøtten redusert betydning.

16 % av husstandens netto formue legges blir inntekten. Regjeringen foreslår å øke denne påslagsprosenten til 65 %.  For bostøttemottaker med netto formue, og dette gjelder i særlig grad de som eier bolig, vil få så mye av formuen lagt til inntekten sin, at de nå faller ut av ordningen.

Det er også høyst uklart hvordan de nye endringene i uførereglene vil slå inn på bostøtten. Uførereformen som kommer neste år, innebærer at uføretrygden økes, men samtidig skal den skattlegges som vanlig inntekt slik at netto utbetalt trygd blir som før. Bostøtten beregnes ut fra brutto inntekt. Dersom det ikke gis særregler eller kompensasjonsordninger for uføre, vil de trolig få en inntekt som gjør at mange tusen vil falle ut av bostøtteordningen.

Når det gjelder det øvrige budsjettforslaget fra regjeringen er det tydelige at regjeringen ikke har boligpolitikk som satsingsområde. Husbanken vil flere av sine viktige satsingsområder redusert, og regjeringen varsler også utfasing av ulike ordninger. Dette gjelder f. eks. områdesatsingen for å øke bokvalitet i særlig utsatte områder. Groruddalen i Oslo samt Bergen og Trondheim vil rammes hardt av dette.

Husbankens kompetansetilskudd er også foreslått redusert med nesten 50 prs. til 46 millioner. Kompetansetilskuddet er ordning som hovedsakelig går til kommuner med store boligsosiale utfordringer. Leieboerforeningen har også gjennom mange år fått finansiert flere prosjekter gjennom kompetansetilskudd. Dette viktige innsatsområde blir nå bli kraftig redusert. 

Enda mer alvorlig er det at det statlige driftstilskuddet til Leieboerforeningen også finansieres over kompetansetilskudd. Det betyr at foreningen kan miste hele eller deler av deler av det statlige driftstilskuddet i 2015. Uten betydelig driftsstøtte er det ikke mulig å drive Leieboerforeningen på en forsvarlig måte.I verste fall kan dette bety kroken på døra for foreningen. 

Les mer:

 


Relaterte artikler

Boligpolitikk takk Leieboerforeningen har lenge etterlyst et større fokus på boligpolitikk i valgkampen, og i år ser vi resultater av vårt arbeid i Oslo – boligpolitikk er endelig på dagsorden og begreper som sosial boligpolitikk, gjengs leie, tredje boligsektor, medvirkning, innelåsningseffekter og fattigdomsfelle diskuteres hyppig blant våre folkevalgte. Fram mot valget slipper vi våre folkevalgte til orde - og til slutt gjør vi opp status og forteller deg hvilket parti som har den beste boligpolitikken for leieboerne i hovedstaden.

Politikerpreik - samleside Gjennom sommeren har Leieboerforeningen under overskriften Politikerpreik snakket med alle partiene. Målet har vært å bli litt klokere på partienes boligpolitikk og leiesektoren spesielt. Her har vi samlet alle videoene. God fornøyelse.

Politikerpreik volum 9: Høgre Høgre er regjeringspartiet med stor R. Med både statsministeren og bustadminister Sanner har Høgre stor innflytelse på bustadpolitikken vår. Høgre har også eit stort engasjement for bustadpolitikk, og eit gjennomarbeida program. Vi har møtt Mudassa Kapur frå Kommunalkomiteen for å snakke om eigarlinja, leigebuarar og den frie marknaden.

Politikerpreik volum 8: Kristeleg Folkeparti Kristeleg folkeparti er eit verdibasert parti med hjarte for samfunnets svake. Vi har møtt stortingsrepresentant Geir Toskedal for å snakke om den vanskelege bustadmarknaden, og vi møtte ein folkevalgt som var åpen for å sjå ting frå fleire vinklar.

Politikerpreik volum 7: Raudt Raudt er ein av årets store snakkisar i valgkampen. Partiet ligg an til å gjere sitt beste valg nokonsinne, og ein plass på Stortinget er innan rekkjevidde. Men vil partiet dra oss baklengs inn i framtida og reversere gjere oss alle til kommunale leigebuarar, eller? Vi har tatt ein prat med Bjørnar Moxnes, partileiar i Raudt.